ANMELDELSE: Alice d'Lumiere: Speaking Out and Fitting In, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Alice d'Lumiere i hennes nye forestilling Speaking Out and Fitting In ved Mercury Theatre i Colchester.

Alice d'Lumiere Alice d’Lumiere: Speaking Out and Fitting In. Mercury Theatre, Colchester

30.06.22

4 stjerner

Alice d'Lumiere turnédetaljer

Slampoesipoet, burleskartist, luftakrobat og en tvers igjennom tankevekkende utforsker av alt som er kjønnsflytende – Alice d’Lumieres nye forestilling leverer nøyaktig det tittelen lover. Å finne sin egen stemme og passe inn i samfunnet står sentralt i denne lekne skildringen av å bevege seg på begge sider av kjønnsskillet, observere livet som både mann og kvinne, og erfare menneskers reaksjoner. Fra restriksjonene som en fornuftig forretningskvinne klemt inne i et tog fullt av menn som tar for mye plass, med praktiske sko og profesjonell antrekk, til en storslått finale på toppen av et juletre – lag på lag skrelles av, endres og adopteres mens de mange fasettene av femininitet utforskes.

Den fjerde veggen er borte, og et mangfold av stemmer leder oss gjennom Alices mange erfaringer. Poesien er vittig og treffsikker; rytmen i teksten fra pendlertoget gir gjenklang av Audens klassiske dikt «Night Mail». En glitrende blå kjole viker plassen for burlesk sensualitet når regissør og pedagog Angelica Bangs plasserer Alice selvsikkert i en luftring – en ferdighet lært spesielt for dette showet. Det er imponerende og, ja, flytende. Forestillingen tar virkelig av når hun finner en selvsikker gange gjennom ulike sosiale situasjoner, bare avbrutt av gjenfortellingen om en ufyselig, beruset mann som antastet Alice på en pub. Det er mange øyeblikk som tvinger oss til å stoppe opp og reflektere over kvinners opplevelser.

Komponist Tina Gooding har skapt et partitur som harmonerer perfekt med materialet, selv om de forhåndsinnspilte stemmene var noe lavmælte. Dette ødela likevel ikke for en forestilling som i mine øyne hadde to hovedstyrker. Den første er selve stemmen. Alice og hennes mannlige motstykke, Darren Gooding, utforsker mange stemmer i søken etter hennes egen – vi får blant annet et fantastisk Eddie Izzard-riff som viser store ferdigheter innen parodi! Alices stemme er mild og høflig, men ikke mindre kraftfull av den grunn; hun beviser at man ikke trenger å rope for å gjøre inntrykk. Det andre poenget er godhet. Dette er et show skapt med omsorg og medfølelse, og vi føler oss velkomne med en gang. Salgslyset står alltid på halv styrke så Alice kan snakke direkte til oss, noe som gjør at vi «passer inn» fra første sekund. Hennes neste verk vil inneholde opera. Jeg gleder meg!