ANMELDELSE: Assassins, Pleasance Theatre ✭✭✭✭

Danny Coleman-Cooke anmelder Assassins, en musikal av Stephen Sondheim og John Weidman ved Pleasance Theatre.

Ensemblet i Assassins ved Pleasance Theatre Assassins

Pleasance Theatre

22. mars 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå

Det må ha vært en modig produsent som først ga grønt lys til Assassins; en musikal som portretterer åtte personer som har avfyrt skudd mot amerikanske presidenter.

Fra de mer velkjente gjerningspersonene (John Wilkes Booth, Lee Harvey Oswald) til de mindre kjente (de som drepte presidentene McKinley og Garfield), presenterer forestillingen en alternativ verden der alle disse attentatmennene lever og samhandler.

Selv om utgangspunktet er usannsynlig, er det en fantastisk historie som bygger komplekse og varierte karakterer, alle med ulike motivasjoner, men forent av et felles historisk punkt.  Handlingen binde sammen av en forteller, eller trubadur (en utmerket Jason Kajdi), som gir nyttig historisk kontekst.

Musikken er strålende, akkurat som man forventer av Sondheim, med det lyriske geniet og de minneverdige melodiene vi kjenner fra en av våre største komponister. Dette når sitt høydepunkt i «Ballad of Guiteau», der Charles Guiteau svinger mellom religiøs harmoni og hyperaktiv mani.

Det er et ekstremt sterkt ensemble som fungerer perfekt sammen og viser stor allsidighet i å spille flere roller. Spesielt imponerende var Andrew Pepper som Guiteau, Toby Hine som en lavmælt og følsom John Hinckley, mens Michaela Cartmell bringer humor til den demoniske Lynette «Squeaky» Fromme.

Alfie Parker leverer også en helt vidunderlig monolog som Sam Byck, den rasende ensomvargen som er besatt av Leonard Bernsteins kjærlighetsballader.

Forestillingen får en underliggende resonans i Trump-æraen, en president som både har hantydet at politiske motstandere bør ryddes av veien, og som selv har vært mål for attentatforsøk.

Det virker også spesielt aktuelt i kjølvannet av de nylige masseskytingene på andre siden av Atlanteren. Stykket prøver ikke å glorifisere gjerningspersonene (slik enkelte hevdet før premieren i 1990), men viser dem som skadeskutte og tragiske skikkelser som har påført både seg selv og andre ubotelig skade. Med andre ord, mennesker som aldri burde vært i nærheten av et våpen…

Det var noen få tekniske utfordringer med lyden på premierekvelden, og sekvensen med Lee Harvey Oswald dvelte litt lenger enn nødvendig, men det var en helt herlig forestilling. Spilletiden på nesten to timer raste av gårde, noe som alltid er et tegn på et teaterstykke som treffer blink.

Ensembleet i Assassins ved Pleasance Theatre Ikke bare forlot jeg Pleasance med et smil om munnen, men Assassins sendte meg også rett inn i et dypdykk i historiebøkene da jeg kom hjem, for å finne ut mer om disse fascinerende skjebnene. Og det er på mange måter den største komplimenten man kan gi.

Spilles frem til 8. april 2018

BESTILL BILLETTER TIL ASSASSINS VED PLEASANCE THEATRE NÅ