ANMELDELSE: Austentatious, Savoy Theatre ✭✭✭✭

Sophie Adnitt anmelder Austentatious, den improviserte Jane Austen-romanen, under åpningskvelden ved Savoy Theatre i London.

Ensemblet i Austentatious!. Foto: Robert Viglasky Austentatious

Savoy Theatre

Fire stjerner

Bestill billetter nå Det er en sannhet som er allment kjent, at et improvisert teaterstykke med en pressevisning må ha behov for en anmeldelse. Derfor var interessen stor da Savoy Theatre denne søndagskvelden ble overlatt til Austentatious, et omreisende teaterkompani som bød på en forestilling for det fremmøtte borgerskapet – og hevdet at det var et tapt verk av den anerkjente forfatterinnen frøken Austen. Stykket ble godt mottatt og skuespillerne var svært fornøyelige; det var mye moro og så godt som ingen upassende oppførsel fra publikum. Det var derimot kjedelig at det uforskammede vesenet frøken Adnitt var invitert til begivenheten. Frøken Adnitt fant stykket særdeles fornøyelig og tilbrakte store deler av kvelden med høylytt og nokså vulgær latter – høyst uverdig... Midt i høstturnéen rundt om i landet, inntok den Jane Austen-inspirerte improvisasjonsgruppen Austentatious West End for den første av flere forestillinger på Savoy. Siden Dreamgirls hadde sin faste spillefrie søndag, overtok Austentatious scenen med sin geniale sammenleggbare kulisse som danner bakteppet for et herskapshus og drakter i ekte Regency-stil. Med seg har de en musikerduo bestående av lynraske Oliver Izod og Dylan Townley, som improviserer over alt fra Tequila til Go to Sleep og romantisk bakgrunnsmusikk, samt Damian Robertson, som har den misunnelsesverdige oppgaven med å improvisere lyssettingen for hele showet underveis. Det som følger er nitti minutter med pur glede.

Publikum ønskes velkommen med musikk og sang fra Regency-æraen, og et kort øyeblikk frykter man at overdreven ærbødighet for Austen skal legge en demper på stemningen. De morsomste komedieshowene har tross alt en tendens til å behandle kildematerialet med en herlig mangel på respekt – ikke bare å utfordre verket, men nærmest å kaste det ned trappene og sette fyr på det.

Men frykten var heldigvis ubegrunnet.

Ensemblet i Austentatious - The Improvised Jane Austen Novel. Foto: Robert Viglasky Vi blir introdusert for en Austen-«ekspert» som avslører at vår kjære Jane, stikk i strid med hva folk tror, skrev nærmere 900 tapte romaner – og vi skal få gjenoppdage en av dem i kveld. Etter utrop og forslag fra salen, endte kveldens historie opp med tittelen Call Me By Mr Darcy’s Name, der Darcy er en revisor hvis ankomst til Jones Manor gjør alle skjelvne, ikke minst Edward, den overdramatiske sønnen i huset. Faktisk er den eneste som lar seg imponere lite av Darcy, hans hovmodige, fagforeningsvennlige tjener, Leroy. Anakronismene florerer når både Curly-Wurly, tequilashots og «sass» nevnes i den mest fornemme overklasse-aksent, noe som gjør dem enda mer uventede. Det er selvfølgelig skjønnheten med improvisasjon – hver forestilling er en helt ny historie du aldri kan forberede deg på. Samtidig er Austentatious kloke og raske nok til å skape jublende sitatvennlige scener ut av løse luften. Noen av de beste øyeblikkene er når den fjerde veggen brytes fullstendig; som når skuespillerne leder hverandre inn i absurde fortellinger og deres tydelig forvirrede motspillere ikke har annet valg enn å følge etter, eller når en karakter midt i en monolog erklærer at han kan si hva han vil, siden ingen hører på ham uansett da han blir overskygget av to andre karakterer som «voguer» stumt i bakgrunnen. Det gir ikke mye mening i sammenhengen, men publikum hyler av latter.

Ikke alle vitsene treffer like godt; noen forsvinner i latterbrølene, og den herlig kaotiske bryllupsfinalen drar litt ut når ingen virker helt sikre på hvordan de skal runde av det hele. Men disse småtingene betyr lite i løpet av en herlig tøysete kveld som selv Jane Austen ville ha godkjent.

BESTILL BILLETTER TIL AUSTENTATIOUS PÅ SAVOY THEATRE NÅ