ANMELDELSE: Bindweed, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Martha Loaders skuespill Bindweed ved Mercury Theatre Colchester.

Ensemblet i Bindweed. Foto: Will Green Bindweed

Mercury Theatre

18. juni 2024

5 stjerner

Et kurs som fire menn dømt for vold i nære relasjoner må delta på ukentlig, ellers risikerer de fengsel eller å bli nektet samvær med barna sine. Kursholderen er Jen, som har gått over til sosialarbeid fra London-politiet, etter at et rystende partnerdrap førte til at hun fikk et sammenbrudd. Nå ønsker hun å bryte sirkelen og hindre mennene i å begå nye lovbrudd. Martha Loaders enestående stykke gir mennene og livene deres skarpt liv, og i hendene på en mindre dyktig dramatiker kunne karakterene ha fremstått som endimensjonale. Men over to års utvikling av stykket og omfattende research har skapt en ekstraordinær, visceral opplevelse som gjør at man føler empati med alle, til tross for de grusomme handlingene de har begått.

Laura Hanna og Josie Brightwell. Foto: Will Green.

Et perfekt manus møter et perfekt ensemble; dette er skuespillerkunst på høyt nivå. Laura Hanna er perfekt som Jen og viser oss både sårbarheten og styrken hennes mens hun leder mennene gjennom deres «reise» (stykket parodierer floskler på en glimrende måte). Åpningsmonologen, med sine naturlige rytmer, viser Loaders øre for dialog og realisme. Vi blir straks dratt inn, og Sean Kingsley leverer en superb prestasjon som Brian, en mann som fremstår som «skremmende normal». Moray Treadwell overbeviser som sognepresten Frank, som har slått kona i førti år, men som fremdeles tror på Guds plan. Som Peter, Jens urovekkende date, og i rollen som Charlie, gruppens yngste medlem, bringer Shailan Gohil en følsomhet til rollen. Simon Darwen er rett og slett fremragende som den sarkastiske Mike, uromomentet som senere blir en trofast støttespiller for Jen. Skjønnheten i både manus og spill ligger i hvordan lagene skrelles bort, og vi oppdager at disse mennene selv har opplevd vold og fått det presentert som en normal måte å håndtere sinne på. Josie Brightwell holder fokuset vårt på kvinnene gjennom en rekke roller med stor scenisk tilstedeværelse.

Laura Hanna, Shailan Gohil og Simon Darwen. Foto: Will Green

Det hele er sydd sammen med perfekt timing av regissør Jennifer Tang, som lar stykket puste mens vi holder pusten. Lulu Tams scenografi utnytter studioscenen til det fulle; stoler – den mest hverdagslige av gjenstander – henger i kaos over scenegulvet. Det er tøft å se på, men humoren er skarp, tidvis galgenhumoristisk, og eksploderer i akkurat de rette øyeblikkene. Stykket avsluttes med et snev av håp. Som vinner av Bruntwood-juryens pris for ny dramatikk, mener jeg Loader har skrevet en moderne klassiker, og jeg håper den får et videre liv etter spilleperiodene ved New Wolsey i Ipswich og Arcola i London.

Bindweed - New Wolsey Theatre Bindweed - Arcola Theatre