ANMELDELSE: Coriolanus, Crucible Theatre, Sheffield ✭✭✭✭

Gary Stringer anmelder William Shakespeares Coriolanus på Crucible Theatre i Sheffield.

Tom Bateman og ensemblet i Coriolanus. Foto: Johan Persson

Coriolanus Crucible Theatre, Sheffield 4  stjerner

Shakespeares Coriolanus eksploderer på scenen på Crucible i en ny produksjon regissert av Robert Hastie, kunstnerisk leder ved Sheffield Theatres. Vi følger den tragiske veien mot toppen og det påfølgende fallet til en krigshelt i det antikke Roma, hvor scenen er utformet som et forum som drar publikum rett inn i begivenhetenes sentrum fra første sekund. Man føler seg som en del av senatet når medlemmene av Sheffield People’s Theatre svermer i rommet og pisker opp stemningen med slående effekt. Under scenograf Ben Stones er iscenesettingen enkel mot auditoriets vakre trepaneler, noe som lar Lucy Carters lyssetting skape atmosfæren. Under de brutale kampscenene, koreografert som en mørk ballett av Renny Krupinski, og de anspente militære manøvrene, er det nesten som å se et konseptuelt moteshow med en catwalk-parade av militær-fetisjisme.

Tom Bateman som Coriolanus. Foto: Johan Persson

Tom Bateman er strålende som Coriolanus, og fanger perfekt stoltheten og furtenheten til dette militære vidunderbarnet. Han er utfordrende når han burde være angrende, og han syder av raseri mens han knapt skjuler forakten for grasrota han søker å kontrollere fremfor å tjene. Han møter sin likeverdighet i sin erkefiende Aufidius, spilt med en slu og rovdyraktig fysikk av Theo Ogundipe. Deres forsoning i Antium utspiller seg mot et bakteppe av testosteronfylt maskulinitet. Mens boksesekker svinger fra taket, viker deres gjensidige hat plassen for respekt, og kanskje – som det antydes sterkt – noe mer.

Stella Gonet (Volumnia) og Hermon Berhane (Virgilia) i Coriolanus. Foto: Johan Persson

I rollen som Volumnia viser Stella Gonet en jernvilje og ambisjon, der hennes stolthet over sønnens bragder bidrar til Coriolanus’ fall og ultimate offer. Scenene med hans kone Virgilia, spilt av Hermon Berhane, utføres med tegnspråk og har en ynde og ømhet som står i sterk kontrast til hans ellers hissige lynne. Malcolm Sinclair er en statsmannsaktig Menenius, preget av mørk anger og ekte sorg mens situasjonen spinner ut av kontroll – delvis orkestrert av den konspirasjonspregede og provoserende duoen Remmie Milner og Alex Young som Sicinius og Brutus.

Tom Bateman (Coriolanus) og Theo Ogundipe (Aufidius). Foto: Johan Persson

Med dagens politiske situasjon på begge sider av Atlanteren, og ferske, splittende valgkamper, føles dette elektrisk fremførte dramaet mer aktuelt enn noen gang. Veien til helvete virker alltid være brolagt med feilslåtte intensjoner. I denne produksjonen blir stykket en slående demonstrasjon av politikkens «stigespill», den folkekjære gunstens flyktige natur og – sett i lys av sosiale mediers fremvekst – de mørke sidene ved et uregulert pøbelvelde.

Spilles på Crucible Theatre frem til 28. mars 2020.

SHEFFIELD THEATRES NETTSIDE