ANMELDELSE: Dick Whittington, London Palladium ✭✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder panto-spektaklet Dick Whittington på London Palladium, og kan med glede rapportere at han er stor tilhenger av Dick!

Ensemblet i Dick Whittington. Foto: Paul Coltas Dick Whittington

London Palladium

5 stjerner

Bestill billetter Jeg ble litt skuffet over fjorårets Askepott på London Palladium, men jeg er glad for å kunne si at årets produksjon av Dick Whittington er en stor forbedring. Spilletiden er kortet ned, presentasjonen er strammere, og hele forestillingen har blitt betydelig mer familievennlig.

Nigel Havers som kaptein Nigel og Charlie Stemp som Dick Whittington. Foto: Paul Coltas Det har vært mange oppsetninger av Dick Whittington på London Palladium opp gjennom årene, med stjerner som Tommy Steele og Norman Wisdom. Denne gangen er det Charlie Stemps tur til å vise frem sin Dick. Stemps stjernebilde fortsetter å stige i rakettfart. Fra kritikerroste Half A Sixpence bærer det videre til Broadway i Hello Dolly!, men her passer hans lune vesen perfekt til tittelrollen. Hans evne til å spille den seriøse motparten til typer som Julian Clary, gjør dette til en Dick jeg sent vil glemme.

Julian Clary som Spirit Of The Bells. Foto: Paul Coltas

Når vi snakker om Julian Clary: denne kraftprestasjonen av en mann dominerer hele forestillingen. Halve produksjonsbudsjettet må ha gått med til de overdådige og spektakulære kostymene designet av Hugh Durrant, som paraderes scene for scene gjennom kvelden. Knusktørr og herlig – jeg har aldri sett en Dick Whittington der klokkeånden er den dominerende karakteren, men Clary skaper magi, og samspillet med de andre skuespillerne fikk meg til å doble meg i latter.

Elaine Paige som Queen Rat. Foto: Paul Coltas

Storbritannias musikaldronning Elaine Paige spiller den onde Queen Rat. Det er en opptreden der hun gladelig tar noen stikk mot sin egen karriere, og hun gjør det med stor eleganse. Det er fantastisk å se Elaine tilbake på scenen i et så stort teater. Hun eier scenen og er en naturlig født skurk.

Den ikoniske og prisvinnende teaterlegenden Nigel Havers vender tilbake til årets panto i en litt større rolle enn i fjor. Han får til og med flere kostymeskift i år. Godt jobbet, Nigel!

Gary Wilmott er en nasjonalskatt, og jeg føler ærlig talt at hans Sarah Fitzwarren ikke fikk utnyttet talentet hans fullt ut. Når det er sagt, var hans glansnummer om Londons T-banesystem i andre akt en formidabel prestasjon etter enhver standard.

Ashley Banjo og Diversity i Dick Whittington. Foto: Paul Coltas

Paul Zerdin var strålende igjen i år som Idle Jack. Han har et åpenbart lag med barn, og hans smittende humør holder energinivået i showet oppe.

Ashley Banjo og Diversity var flotte som sultanen og hans rådgivere, og Emma Williams var en sjarmerende Alice Fitzwarren.

Gary Wilmot, Charlie Stemp og Emma Williams i Dick Whittington. Foto: Paul Coltas

Gary Hind har skrevet noen flotte originale sanger til denne produksjonen, men noen burde gi beskjed til lyddesigneren – orkesteret overdøver dessverre håpet om å få med seg enkelte av tekstene. Ian Westbrook og 3D Creations fyller den enorme scenen på London Palladium med scenografi som gjør dette til en virkelig spektakulær Palladium-panto, vel verdt billettprisen.

Regissør Michael Harrison og koreograf Karen Bruce fortjener ros for en stram og underholdende kveld som får meg til å glede meg til neste års prosjekt.

Spilles frem til 14. januar 2018

BESTILL BILLETTER TIL DICK WHITTINGTON HER