ANMELDELSE: End Of The Rainbow, Churchill Theatre Bromley (Turné) ✭✭✭✭✭

Gary Wilmot, Lisa Maxwell og Sam Attwater i End Of The Rainbow. Foto: Pamela Raith End Of The Rainbow

Churchill Theatre Bromley

9. mars 2016

5 stjerner

Bestill billetter

«End Of The Rainbow» er Peter Quilters blikk bak kulissene på Judy Garland under hennes store rekke med konserter på Londons Talk Of The Town. Bare uker inn i forholdet med Mickey Deans, er Garland – som for første gang er fri fra knugende kontraktsforpliktelser – endelig på vei mot økonomisk uavhengighet.

Quilters stykke presenteres som et intimt kammerspill med fire karakterer, noe som gjenspeiler Garlands liv som episenteret i et univers som kretset helt rundt henne.

Lisa Maxwell i End Of The Rainbow. Foto: Pamela Raith

Lisa Maxwell spiller Judy. Det er en prestasjon som smelter sammen en masse motsetninger og en emosjonell berg-og-dal-bane til en rå, overbevisende og fullstendig fengslende tolkning. Maxwell er på scenen det meste av kvelden og er rett og slett formidabel.

Handlingen utspiller seg nesten utelukkende i en hotellsuite i London, men flytter seg tidvis til Talk Of The Town, slik at Judy får fremført noen av sine legendariske sanger. «The Man That Got Away» er spesielt virkningsfull og viser Maxwells evne til å gå utover ren imitasjon for å levere en dramatisk presentasjon med utrolig emosjonell intensitet.

Sam Attwater som Mickey Deans leverer en sterk prestasjon som den yngre forloveden. Det er liten tvil om at Deans endte opp med å prioritere økonomisk gevinst foran sitt forhold til Garland (i hvert fall i Quilters versjon), men man kan lure på om han ærlig forstod hva det ville innebære å være sammen med henne, siden han velger å ty til kontrollert medisinering når situasjonen ble for krevende.

Gary Wilmot spiller Anthony Chapman, en sammenslåing av Garlands mange akkompagnatører. Den homofile Chapman er sterk, tilsynelatende oppriktig og fullstendig forelsket i Garland, og fungerer i dette stykket som stemmen til både publikum og Garlands trofaste fans. Wilmot leverer en bunnsolid prestasjon full av varme – en beroligende motvekt til den eksplosive Garland og den manipulerende Deans.

Quilter har meget nøye utformet rollene til både Deans og Chapman i End Of The Rainbow for å vise at uansett motiv var Garland en naturkraft som ikke lot seg temme. Garland var sluttproduktet av en rekke eksepsjonelle påvirkninger. Mange trodde de kunne hjelpe henne, men til syvende og sist var hun selv herre over sin egen skjebne, og stykkets tragedie ligger i det faktum at ingen kunne stoppe det.

Lisa Maxwell og Gary Wilmot i End Of The Rainbow. Foto: Pamela Raith

Daniel Buckroyds produksjon er strømlinjeformet og hjelper publikum med å navigere gjennom Garlands emosjonelt utmattende verden. Han får god hjelp av David Shields scenografi, som uanstrengt beveger seg mellom ulike lokasjoner.

«End Of The Rainbow» er ingen sukkersøt hyllest til den store Judy Garland; det er en god del grovt språk, seksuelle antydninger og misbruk av narkotika og alkohol. Det som presenteres er en kompleks studie av en av vår tids største underholdere.

Kort tid etter hendelsene i «End Of The Rainbow» dør Garland, og en hel verden sørger over en artist som berørte mange. Jeg fant Wilmotts siste tale, som beskriver Garlands begravelse – betalt av Frank Sinatra – og den lille samlingen av pianister bakerst i kirken, som en rørende og interessant epilog til kvelden.

BESTILL BILLETTER TIL END OF THE RAINBOW – NÅ PÅ TURNÉ I STORBRITANNIA