ANMELDELSE: Hello Norma Jean, Park Theatre ✭✭

Hello Norma Jeane

The Park Theatre

24. februar 2016

2 stjerner

Marilyn Monroe er fortsatt en av Hollywoods mest fengslende og gu00e5tefulle skikkelser u2013 elsket av su00e5 mange, men forstu00e5tt av fu00e5. Pu00e5 mange mu00e5ter personifiserer hun skillet mellom privat og offentlig identitet, et tema som stu00e5r sentralt i Hello Norma Jeane.

Hovedpersonen er Lynnie (Vicki Michelle), en eldre kvinne med sviktende minne og en enorm hemmelighet. Hun ru00f8mmer fra pleiehjemmet sitt i Essex, og spores opp av barnebarnet Joe (Jamie Hutchins) til et motell i Los Angeles. Her ru00f8per hun at hun er Marilyn Monroe, og at hun iscenesatte sin egen du00f8d tiu00e5r tidligere. Joe u00f8nsker desperat at dette skal vu00e6re sant, ikke minst fordi det kan bidra til u00e5 reparere forholdet hans til den voldelige partneren Scott. Da u00abCIA-agentenu00bb Bobby (Peter McPherson) braser inn pu00e5 scenen og hevder han leter etter Marilyn, blir Joe overbevist. Likevel oppdager vi snart at Bobby er en skuespiller Lynnie har leid inn, noe som su00e5r tvil om sannhetsgehalten i historien hennes.

Stykket tar for seg en rekke vanskelige temaer, inkludert vold i nu00e6re relasjoner, demens og beru00f9mmelsens overfladiskhet. Det er ogsu00e5 krydret med mange replikker og onelinere, hvorav noen er svu00e6rt morsomme, om enn litt i samme gate som Carry On-filmene. Men selv om Hello Norma Jeane har et udiskutabelt potensial som en spru00f8 dramakomedie, klarer det ikke helt u00e5 leve opp til det lovende premisset. Selv om stykket inneholder flere glitrende u00f8yeblikk, fu00f8les det noe ufokusert; karakterutviklingen blir kvalt av stadige vitser og vendinger, og dermed fu00f8les dramatikken ofte litt forsert.

Mye av handlingen er dedikert til su00f8ken etter u00abbeviseru00bb for Lynnies identitet. Pu00e5 sitt beste fungerer dette som en ru00f8d tru00e5d for utviklingen av en eksentrisk, men hjertevarm fortelling om et barnebarn og en bestemor som passer pu00e5 hverandre. Vi hu00f8rer Lynnie beskrive avslu00f8ringen sin som u00e5 u00abkomme ut av skapetu00bb, og parallellene til da Joe sto frem med sin legemeldings overfor henne blir ru00f8rende utforsket. Samtidig blir Joes du00e5rlige samvittighet for u00e5 ha plassert Lynnie pu00e5 hjem en implisitt motivasjon for at han stu00f8tter su00f8ken hennes, selv nu00e5r han har grunn til u00e5 tvile.

Likevel motvirkes slike u00f8yeblikk av flere klossete grep. Den volden Joe skal ha blitt utsatt for av Scott blir knapt beru00f8rt, til tross for at Scotts antatte affu00e6re med en eks blir grundig analysert. Joes spirende forhold til Bobby er tilsynelatende preget av disse vonde erfaringene, men den fu00f8lelsesmessige forbindelsen mellom dem er for du00e5rlig etablert, noe som gju00f8r at kju00e6rlighetsforklaringene deres virker noe pliktskyldige.

Joes indre liv forvirres ytterligere av regelmessige hallusinasjoner av en ung Marilyn (Farrel Hegarty), som eksplisitt sies u00e5 ha startet da Scott begynte u00e5 behandle ham du00e5rlig. Potensialet i dette grepet undergraves av den pussige mangelen pu00e5 kontakt mellom henne og Lynnie. Joes interaksjoner med u00abUnge Marilynu00bb utvikler seg ikke, selv om forholdet til bestemoren gju00f8r det u2013 en tapt mulighet til u00e5 sammenligne og kontrastere identiteten til begge skikkelsene. Videre ser vi bare Lynnies u00abMarilynu00bb-side i korte, tydelig markerte intervaller, selv om Vicki Michelle ofte er stru00e5lende som den rappkjeftede og frimodige Lynnie. Resultatet er at de to fasettene av personligheten hennes forblir adskilt, noe som fu00f8les dramatisk utilfredsstillende nu00e5r man tenker pu00e5 at stykket drives frem av jakten pu00e5 hennes sanne jeg.

Stykket lu00f8ftes imidlertid av fire stu00f8dige sentrale rolletolkninger. Vicki Michelle er en svu00e6rt dyktig komisk skuespiller, og hun har en utmerket kjemi med Jamie Hutchins. Selv om hun snublet over et par replikker, er det en sjarmerende prestasjon som sikkert vil sitte enda bedre etter hvert som spilleperioden skrider frem. Peter McPherson er en likandes Bobby, overbevisende usikker til tross for sin imponerende fysikk, mens Farrel Hegartys gode Marilyn Monroe-imitasjon kombineres med en hylende morsom gjestespill-rolle som en usmakelig TV-programleder. Hutchins fortjener den stu00f8rste rosen; han fyller Joes dramatiske og komiske funksjoner med en balansert og tiltalende prestasjon. Ros bu00f8r ogsu00e5 gis til Zoe Hammonds scenografi; et lite og slitent motellrom som utgju00f8r en treffende kontrast til Hollywoods glitter og stas.

Hello Norma Jeane lever ikke helt opp til sitt spennende premiss, og lider under mangelen på subtilitet. Likevel kan de solide skuespillerprestasjonene og enkelte glitrende u00f8yeblikk gju00f8re dette verdt et besu00f8k dersom du er en ihuga Marilyn-entusiast. Hello Norma Jeane spilles frem til 19. mars 2016 pu00e5 Park Theatre

Foto: Mia Hawk