ANMELDELSE: HMS Pinafore, Opera Holland Park ✭✭✭✭✭

Tim Hochstrasser anmelder Gilbert og Sullivans HMS Pinafore hos Opera Holland Park.

Ensemblet i HMS Pinafore hos Opera Holland Park. Foto: Ali Wright HMS Pinafore

Opera Holland Park

11. august 2022

5 stjerner

For andre år på rad rundes sommerkveldene ved Opera Holland Park av på muntert vis med en samproduksjon med Charles Court Opera, som byr på en herlig liten bonne bouche av G&S. I fjor var det Pirates, og i år er det Pinafore. Det er stort sett det samme teamet, med en tilsvarende ypperlig blanding av respekt for originalens tradisjonelle styrker og en vilje til å fornye og gjenoppfinne rammene. John Savournin driver forestillingen fremover både som regissør og i rollen som kaptein Corcoran; David Eaton sørger for at musikken i graven er både presis og flytende, og Richard Burkhard er en mester på de hurtige sanger-numrene – denne gangen har han bare byttet ut de pompøse fakter fra hæren med marinen.

John Savourin som kaptein Corcoran, Richard Burkhard som Sir Joseph Porter KCB og Llio Evans som Josephine i HMS Pinafore hos Opera Holland Park. Foto: Ali Wright Til tross for sitt rykte for bitende satire, hadde ikke W.S. Gilbert frie tøyler til å kritisere viktoriatidens England. Mye av poenget med den absurde ’Topsy-Turvy’-verdenen han dyrket, var å holde publikum i uvisshet om hvor alvorlig kritikken egentlig var. Det er alltid nye nivåer av tvetydighet som kan introduseres, både i budskap og i karakterenes dybde. I HMS Pinafore, hvor målet er det britiske klassesystemet og de grusomme konsekvensene av ens fødsel, finnes det ingen entydige helter eller skurker. Faktisk er Dick Deadeye, den tilsynelatende skurken, den eneste som konsekvent forteller ubehagelige sannheter. Kaptein Corcoran fremstår som en mønstergyldig kaptein i starten, men viser seg å være noe helt annet mot slutten – i tillegg til å være en konvensjonell sosial klatrer underveis. Mest iøynefallende er Sir Joseph Porter, sjef for dronningens flåte, som kan virke progressiv på noen områder, men som er en enormt nedlatende liberaler på andre, og som alltid trekker seg tilbake til sine klasseprivilegier når han møter motstand fra arbeiderklassen. Til slutt sitter vi igjen og lurer på om «patriotisme» og andre sosiale verdier er gjenstand for ros eller latterliggjøring, eller begge deler – et uklart perspektiv som forsterkes av Sullivans vekselvis muntert og sjarmerende sødmefylte toner.

Ensemblet i HMS Pinafore hos Opera Holland Park. Foto: Ali Wright

Det skarpe ved Gilberts dramaturgi ble i tiår skjult av de støvete tradisjonene fra D’Oyly Carte. Men viljen i nye produksjoner som denne til å flytte handlingen til en annen epoke, har igjen frigjort originalens radikale ånd. Her befinner vi oss i 1940-årene, med marineuniformer, damemote og hårfrisyrer som alle gir gjenklang av andre verdenskrig. Men Savournin motsto heldigvis fristelsen til å gå lenger og introdusere dagsaktuelle satiriske referanser. Sir Joseph Porters skildring av sin vei fra kontorgutt til admiralitetet trekker sine egne uanstrengte paralleller til dagens politikk («I always voted at my party’s call, and never thought of thinking for myself at all.»). Når så mange regissører klusser med teksten på grunn av en grunnleggende mangel på tillit, er det forfriskende å finne en som fortsatt stoler på at originalen leverer varene.

Peter Kirk som Ralph Rackstraw og ensemblet i HMS Pinafore. Foto: Ali Wright

Dette er en produksjon som bokstavelig talt slår over sin egen vektklasse. Det er bare tolv medlemmer i koret til å dekke mannskapet og alle søstrene, kusinene og tantene. Orkesteret er også på den mindre siden. Men dette har ingenting å si for kvaliteten på det som leveres. Skuespillet og sangen i koret er gjennomgående utmerket, og David Hulston har briljant koreografert det hele til en konstant strøm av bevegelse som gir et klart inntrykk av at det er flere folk på scenen enn man skulle tro. Savournin sørget for at ensemblet gjorde god bruk av gangveien rundt orkesteret, og selv om antydningene til livet om bord var enkle, var kostymene detaljerte og overbevisende. Tempoet er i det raskeste laget, noe som fungerer godt, men det hindrer ikke noen nydelige soloer fra å tre frem fra lydbildet, spesielt fra klarinetten.

Lucy Schaufer (Mrs Cripps) og John Savournin (kaptein Corcoran) i HMS Pinafore. Foto: Ali Wright

Blant solistene er ikke alle stemmene de vakreste, men de er likevel effektive i sine roller. Savournin leverer en karakterisering av skipets kaptein som demonstrerer hans sedvanlige komiske timing og naturlige autoritet på scenen. Han fremfører også «Fair Moon...», det krevende og meditative nummeret som åpner andre akt, med stor omtanke. Burkhard finner mer enn nok humor og presis diksjon til å formidle santiren rundt Sir Joseph til publikum. Det er en rolle som er desto morsommere jo mer alvorlig den spilles. Han introduserer også et snev av homoerotikk i sin beundring av sjømennene som kunne vært utforsket enda mer uten at det hadde ødelagt balansen. Nicholas Crawley var en sterk skikkelse som den ufyselige Dick Deadeye, helt ugjenkjennelig fra andre roller han har spilt for Opera Holland Park. Til slutt fant Peter Kirk den rette blandingen av rettferdig harme og romantisk lengsel i rollen som Ralph Rackstraw, den vanlige matrosen som elsker kapteinens datter.

Som datteren Josephine la Llio Evans vekt på rollens mer alvorlige sider og utforsket konflikten mellom romantikk og fornuft, men hun var rask til å utnytte Sir Josephs tvilsomme egalitarisme til sin egen fordel. Sophie Dicks gjorde en strålende innsats som Cousin Hebe; og Lucy Schaufer, fersk fra Little Women, eide scenen som Little Buttercup i sine altfor få numre.

Dette er en produksjon som fortjener suksess og gjennopptakelse i årene som kommer. Den finner den rette balansen mellom teksten og tiden den er satt i, og formidler det med høy teknisk dyktighet og uforbeholden entusiasme. Men til slutt, mens solen gikk ned over Holland Park, var det nok å bare slappe av og flyte med i den sprudlende strømmen av munter dyktighet, og «Never mind the why and wherefore...»

OPERA HOLLAND PARKS NETTSIDE