ANMELDELSE: In The Night Time Before The Sun Rises, Gate Theatre ✭✭✭

Alex Waldmann og Adelle Leonce i In The Night Time Before The Sun Rises. Foto: Bill Knight In The Night time before the Sun rises.

Gate Theatre

Mandag 8. februar 2016

3 stjerner

Bestill billetter

Nina Segal har skrevet et eksistensielt stykke som bruker et ungt par og deres gråtende baby til å trekke paralleller til ødeleggelser over hele verden. Karakterene 'Mann' og 'Kvinne' forteller sin livshistorie i tredjeperson til publikum, der de vever sin egen situasjon sammen med refleksjoner over «alle måtene verden er vanskelig og ødelagt på». Segals budskap er at alt som skjer på en eller annen måte henger sammen, noe som utfordrer vår følelse av distanse til verden rundt oss. Det er et interessant rammeverk, men den direkte henvendelsen til publikum hindrer enhver reell intimitet mellom paret i sentrum av denne i overkant dystre fortellingen.

Alex Waldmann og Adelle Leonce i In The Night Time Before The Sun Rises. Foto: Bill Knight

Georgia Lowes scenografi blir stadig mer klaustrofobisk etter hvert som musikalske babyleker invaderer rommet. En dukke med blinkende hode utløser en sirene som skaper en følelse av hastverk mens barnet skriker, men altfor ofte må skuespillerne rope for å overdøve støyen. Etter hvert som foreldrene blir trøtte og omtåket, blir løftet om ny innsikt overskygget av frustrasjon og småkrangling. Men kanskje er det nettopp det poenget Segal prøver å formidle. I en verden der mindfulness er trenden, bruker vi mer energi på å utforske vårt forhold til planeten enn på å reparere relasjonene hjemme. Noen hjemmevideoopptak gir et gripende eksempel på hvordan vi bygger et filter mellom oss selv og selv våre mest intime omgivelser.

Alex Waldmann og Adele Leonce leverer sterke prestasjoner som tidvis preges av flokete observasjoner og fall i energi. En kamp om historiefortelling over det gråtende barnet dykker ned i en uklar metafor som streifer innom sexisme før den mister sitt eget poeng. Det er skjønnhet i parets forsøk på å forstå livet og dets verdi, men karakterene deres utvikler seg aldri til å bli noe mer enn talerør for Segals egne refleksjoner. Den binære naturen mellom de ekstraordinære og de hverdagslige observasjonene blir en forutsigbar formel, og gjentakelsen av det ironiske «de to tingene henger ikke sammen» blir etter hvert slitsom.

Alex Waldmann og Adelle Leonce i In The Night Time Before The Sun Rises. Foto: Bill Knight

Det er mye lovende i dette stykket. Den hallusinatoriske tilstanden av utmattelse lar det slitne paret bevege seg på tvers av tid og rom, noe som gir et flott fundament for metafysiske samtaler. I likhet med Duncan MacMillans LUNGS, om enn ikke like fengslende, stiller Segal spørsmålet: «Burde de i det hele tatt ha brakt dette barnet inn i en så såret verden?» Hennes slående konklusjon kommer i beskrivelsen av et egg, uknuselig mellom sine to sterkeste punkter. Vil denne mannen og kvinnen være sterke nok til å beskytte sin nyfødte mot en apokalyptisk verden? Litt mer motstandskraft og færre sprekker ville gitt mer trygghet.

In The Night Time Before The Sun Rises spilles på Gate Theatre frem til 27. februar 2016