ANMELDELSE: Julius Caesar, Castle Park Theatre Colchester ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Julius Caesar, den siste produksjonen i den aller første utesesongen ved Castle Park Theatre.

Julius Caesar Castle Park Theatre Colchester

7. juni 2022

3 stjerner

Som avslutning på sin første sesong under åpen himmel, setter Castle Park Theatre opp en moderne versjon av Shakespeares mest politiske stykke – her lagt til en engelsk ungdomsskole. Det er et konsept som virker å ligge regissør Thomas R. Edwards nær hjertet, men det sliter med å skape slagkraft ute i det fri. Jeg strevde med å se poenget med denne vinklingen, med mindre målet var å trekke paralleller til hierarkiene i den britiske privatskolen som former dagens politikere. Med en helt naken scene, bortsett fra to oljetønner som det hamres rytmer på underveis, forsvinner forestillingen litt i friluft; den blir et lett bytte for distraksjoner som joggere, hunder, forbipasserende ungdommer og vinden i trærne. Ensemblet på fem, inkludert regissøren selv, er voksne kledd i skoleuniformer. Selv om enkelte sekvenser er effektive (dødsfallene er spesielt godt regissert), fremstår andre, som slagscener med kjepper, rett og slett litt fjollete. Romas episke storhet ender opp som krangel i skolegården – kanskje hadde en yngre besetning gitt stykket en mer slagkraftig «Fluenes herre»-stemning.

Det største lyspunktet er skuespillerne, som utgjør et samspilt ensemble med full hengivenhet til visjonen. Thomas R. Edwards selv er en kraftfull Antonius, særlig i den kjente «venner, romere, landsmenn»-talen, og Roisin Keogh er utmerket som både Cæsar og Octavius, med et skarpt blikk på de skiftende maktsystemene. Ben Jacobson er en overbevisende Brutus, og Charlotte Luxford intrigerer effektivt som Casca. Den sterkeste prestasjonen står likevel Grace Dunne for; hun er en bydende Cassius i en strålende debut ved Castle Park Theatre. Stemmemessig er de alle utmerkede med klokkeklar diksjon, og de beveger seg som én enhet.

Stykket er trimmet ned til effektive 90 minutter (med en noe overflødig pause), men produksjonen føles litt innadvendt. Den kunne med fordel ha benyttet hele parkområdet i stedet for å begrense seg til scenen. Sesongåpneren Ben Hur bød på langt mer spektakulære grep enn dette, og for min del er det her skoen trykker. Når man kjemper mot elementene, må utendørsteater virkelig fange publikums oppmerksomhet – noe som er verdt å ta med seg til fremtidige produksjoner.

CASTLE PARK THEATRE NETTSIDE