ANMELDELSE: Lifeboat, West Yorkshire Playhouse ✭✭✭✭✭

Lois Mackie (Bess Walder) og Amy McGregor (Beth Cummings) i Lifeboat. Lifeboat West Yorkshire Playhouse

Tirsdag 2. mai 2017

Fem stjerner

Bestill billetter

Når man tar en gripende (og sann) historie gjennom et sterkt manus, og kombinerer dette med fantasifull, fysisk regi, blir resultatet et stykke virkelig fabelaktig teater som er både morsomt, lærerikt, ømt, intenst og til tider hjerteskjærende. Historien om senkingen av passasjerskipet City of Benares i september 1940, med 90 barn som skulle evakueres til Canada om bord, var et spesielt tragisk lavpunkt under andre verdenskrig. Nicola McCartneys manus fra 2002 gjenforteller denne hendelsen, og Gill Robertsons presise og energiske produksjon fungerer som en verdig hyllest til de 87 barna som ikke overlevde kampen for tilværelsen på de hvelvede livbåtene i det iskalde Atlanterhavet.

Lois Mackie (Bess Walder) og Amy McGregor (Beth Cummings) i Lifeboat. Foto: Anthony Robling

Lois Mackie og Amy McGregor portretterer (blant andre) de virkelige overlevere Bess Walder fra London og Beth Cummings fra Liverpool. Med stor energi maner de frem barndomsminner om irriterende brødre, Judy Garland og krevende foreldre, samt drømmer om reiser og stjernestatus. Denne verdenen rystes av krigens usikkerhet, radioannonseringer og sirener, der mange mente det eneste fornuftige for å beskytte barna mot bomber og invasjon var å sende dem til Australia, USA, Sør-Afrika og Canada. Vi blir med de to jentene og de andre evakuerte på en reise gjennom utfylling av skjemaer, helsesjekker, pakking og emosjonelle avskjeder på støyende jernbanestasjoner. Reisen ender ved 1940-tallets svar på det lovede land – SS Benares – med kelnere i turban som deler ut sjokolade og skinkehorn i omgivelser mer luksuriøse enn deres «Trollmannen fra Oz»-inspirerte drømmer. Historien avbrytes av stramt koreograferte partier som viser de rå farene de møtte da de flyktet fra det torpederte skipet og klamret seg fast til en hvelvet livbåt i stormen. Vi ser hvordan de rundt dem svekkes og gir slipp, og Bess sitter igjen med den tyngende tanken på hvordan hun skal fortelle foreldrene at hun har mistet broren sin. Skuespillernes kraft og overbevisning var så sterk at undertegnede kjente fortvilelsen fysisk i hele kroppen.

Lois Mackie (Bess Walder) og Amy McGregor (Beth Cummings) i Lifeboat. Fotograf: Anthony Robling

Stykket ble satt opp i Barber Studio, en av West Yorkshire Playhouses mindre kjente, men mest spennende scener, som egnet seg ypperlig for sceneløsningen og stykkets fysikk. Det vakre med denne tilnærmingen var at ved hjelp av enkle virkemidler – små fingerbevegelser, lyslenker som flimret og kofferter som ble flyttet rundt – ble mitt iPad- og smarttelefon-mettede sinn trigget til å skape bilder av fallende garderober, hellende dekk og synkende skip mer kraftfulle enn noen konkret illustrasjon. Det eneste bokstavelige bildet kom helt til slutt; et emosjonelt slag i magen i form av en klessnor med barneklær påtrykt fotografier av ansiktene til de unge menneskene da de seilte ut fra Liverpool på sitt store eventyr. Optimismen og spenningen i ansiktene deres ble en brutal påminnelse om virkeligheten bak historien.

Det kanskje største testamentet til magien i denne produksjonen var publikummet bestående av barn, som satt på to rader på hver side av scenen – ubevegelige, oppslukte og i dyp konsentrasjon. Det streifet nok tankene til flere at de var nøyaktig på samme alder som barna på SS Benares.

BESTILL BILLETTER TIL LIFEBOAT VED WEST YORKSHIRE PLAYHOUSE