ANMELDELSE: Random 7.37, Leeds Playhouse ✭✭✭✭

Jonathan Hall anmelder Debbie Tucker Greens teaterstykke Random 7.37 med Kiza Deen i hovedrollen, som nå spilles ved Leeds Playhouse.

Kiza Dean i Random 7.37. Foto: Anthony Robling Random 7.37

Leeds Playhouse

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

Kl. 07.37; en husholdning som tusen andre urbane hjem – mor, far, datter, sønn, alle i sving for å møte dagen (unntatt faren, som jobber skift). Gjennom en mosaikk av hverdagslige detaljer utfolder dagen seg: fuglesang, brent grøt, Walkers-chips, gretne lærere og kontorpolitikk. Men dette er ikke bare en vanlig dag, for de fire stemmene som gir liv og detaljer til denne dagen, blir plutselig til tre.

I de elleve årene siden Debbie Tucker Greens stykke om knivkriminalitet blant unge først ble satt opp, har problemet eksplodert; fjoråret så en økning på 16 % i antall saker, det høyeste tallet siden 2011. Det er et tema som sjelden er langt unna overskriftene, noe drapet på Nedim Bilgin for bare noen dager siden viste med all tydelighet. Det er også et problem mange av oss har blitt noe avstumpet overfor, noe som betyr at et stykke som dette ikke bare er aktuelt, men helt nødvendig.

Historien er enkel: En helt vanlig familie rives i stykker av drapet på et familiemedlem. De hverdagslige detaljene får en både knusende og hjerteskjærende karakter; politistøvlene på teppet, den altfor søte teen, lukten av rommet til den drepte gutten. Og så er det detaljene som ikke er så hverdagslige; de grafiske skadene gutten ble påført, «smilet» skåret inn i ansiktet hans. Klokelig nok reiser Tucker Greens historie flere spørsmål enn den besvarer – vi får aldri vite nøyaktig hvordan eller hvorfor forbrytelsen skjedde, ingen løsninger blir servert. Vi blir bare presentert for de rå, rystende faktaene, det forvirrende etterspillet og meningsløsheten i et problem vi fristes til å være takknemlige for at ikke er vårt.

Kiza Dean i Random 7.37 ved Leeds Playhouse. Foto: Anthony Robling

Familien bringes til live i all sin gretne, humoristiske, sinte og hjerteskjærende prakt av Kiza Deen, som briljant veksler mellom datter, mor, sønn og far. Hun blir ledet med stor presisjon gjennom historiens emosjonelle kaleidoskop av regissør Gbolahan Obisesan.

Stykket er ikke langt, under en time – akkurat nok til å levere sitt emosjonelle slag, reise sine mange spørsmål og slutte mens leken er god, slik at vi sitter igjen med våre egne tanker og reaksjoner. Forestillingen spilles rett etter en annen produksjon, den utmerkede «Kes», noe som gir teatergjengere muligheten til å se to forestillinger på samme kveld i samme lokale. Dette er en nytenkende og kjærkommen bruk av «Pop-up»-scenen på Leeds Playhouse, en forfriskende ordning det hadde vært flott å se igjen når det nyoppussede teateret gjenåpner.

Blant de mange adjektivene som kan brukes for å beskrive Random 7.37, er det ordet «nødvendig» som treffer hardest. En turné med denne forestillingen til skoler i storbyene vil forhåpentligvis kunne skape dialog blant dem som står tettest på problematikken.

Spilles til 16. februar 2019

BESTILL BILLETTER TIL RANDOM 7.37 VED LEEDS PLAYHOUSE