ANMELDELSE: Romeo og Julie, West Yorkshire Playhouse ✭✭✭✭

The Young People's Company. Foto: Anthony Robling Romeo og Julie

West Yorkshire Playhouse

8. mars 2017

4 stjerner

Bestill nå

Glem måneskinnsbalkonger og rolig musikk – Shakespeares fortelling om dødsdømt kjærlighet, Romeo og Julie, er i bunn og grunn en historie drevet av energi og lidenskap. Tenåringskjærlighetens glødende energi driver et naivt ungt par inn i en forening som bare kan beskrives som overilt og hensynsløs; lidenskapen og hatet mellom deres to stridende familier river deretter denne foreningen i stykker. I denne oppsetningen ved West Yorkshire Playhouse har regissør Amy Leach anerkjent dette, og personifisert energien i form av et lokalt ensemble på tjue talentfulle ungdommer som gjør en fremragende jobb. Som både kampspillere og kor skinner deres energi og lidenskap konsekvent igjennom – fra scener med knuffing som utarter til gjengvold, til dansing til Donna Summer på Capulets fest, og til slutt et uforglemmelig og dystert bilde der de holder mobiltelefonene sine høyt i en nifs hilsen til de døde. Det er koreografert, det er disiplinert, og det gir en kraftfull fremdrift til denne oppsetningen av et stykke der Shakespeare ellers spanderte noen av sine mest ordrike utgreiinger om emnet.

Tessa Parr (Julie) og Dan Parr (Romeo) i Romeo og Julie. Foto: Anthony Robling

Det er tradisjonelt et stykke som byr på utfordringen med å finne hovedrolleinnehavere som er både unge nok til å spille rollene, men samtidig modne nok til å fange nyansene i teksten. Her gir de to hovedrollene seg 100 % hen til utfordringen. Dan Parr som Romeo fyller sine taler med en trassig selvsikkerhet fra klasserommet, mens Tessa Parr som Julie har en nesten panisk undertone i stemmen, til tider på grensen til hysteri, som om hun innser styrken i egne følelser og den vanskelige situasjonen de plasserer henne i. Til syvende og sist fremstår begge som ulykksalige ofre, drevet av strømningene av løping, knuffing og roping som foregår rundt dem.

Elexi Walker (Mercutio), Tachia Newall (Tybalt), Dan Parr (Romeo) og Lawrence Walker (Benvolio). Foto: Anthony Robling

I resten av rollebesetningen har Leach tatt noen tankevekkende valg; Elexi Walker som en kvinnelig Mercutio gir karakteren en utfordrende gatemodig holdning som tilfører en helt annen dimensjon til hennes hånende tirader og gir en ny mening til slagsmålet med Tybalt. Olwen May som den hageglade pastor Lawrence tegner et urolig bilde av en person hvis gode intensjoner rett og slett ikke er noen match for volden og ondskapen i kreftene som omgir henne. Det må også nevnes Natalie Anderson som en prangende «trofékone»-utgave av Lady Montague, som til tross for sin cava-drikkende fremtoning og flørting med Tybalt, på en eller annen måte klarer å formidle hvor følelsesmessig lik datteren Julie hun selv en gang må ha vært.

Ciaran Kellgren som Paris. Foto: Anthony Robling

En barsk betongscenografi signert Hayley Grindle fremmaner graffiti-dekket forstadsmiljø, mens stemningsfull belysning og røyk vekker til live en sommer som er het på alle mulige måter mens de unge løper, stuper, hopper og spretter i alle retninger.

I pausen og ved slutten – og spesielt ved slutten – brøt publikum, som bestod av en stor andel unge mennesker, ut i en spontan jubel og begeistring. Det var den perfekte responsen på denne underholdende forestillingen.

Spilles frem til 25. mars 2017

BESTILL BILLETTER TIL ROMEO OG JULIE