ANMELDELSE: Staged, BBC iPlayer ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Staged av Simon Evans, med David Tennant og Michael Sheen i hovedrollene – nå på BBC iPlayer.

Staged

Tilgjengelig nå på BBC iPlayer

5 stjerner

Se den her

Mens vi sørger over de fortsatte teaterstengningene og den tilsynelatende mangelen på respons fra myndighetene og media, kommer her en ekte godbit i isolasjonstilværelesen. Michael Sheen og David Tennant spiller versjoner av seg selv (jeg mistenker at bare deres nærmeste vet nøyaktig hvor realistisk det er), som etter planen skulle sette opp et stykke i West End før korona satte alt på vent. Stykkets regissør, Simon Evans, frykter at hans store sjanse skal gå fra ham, og overbeviser skuespillerne om å fortsette øvingene på «Seks personer søker en forfatter» over nett.

Det er en sann fryd, hovedsakelig takket være kjemien mellom de to hovedrollene, som ikke bare trives i hverandres selskap, men som også er villige til å parodiere seg selv og fråtse i selvutlevering. Sheen består mest av skjegg og vilt hår, og blir distrahert av den minste lyd – «Fuglene har vendt tilbake til Port Talbot». Han sitter som en eremitt på kjøkkenet sitt og fremstår som en aggressiv Paddington-bjørn, med et fast blikk som får bildeflaten til å fryse av misnøye. Det er herlig å høre Dylan Thomas og walisisk i første episode, og det er tydelig at hans karakter er den mest eksplosive. Tennant fremstår som mer villig til å prøve nye ting og forsøker å overbevise vennen sin om å holde liv i manuset. Han er like morsom, tilsynelatende mer trengende og på jakt etter bekreftelse, mens han takler isolasjonen dårlig. De får selvfølgelig nesten aldri øvd; de krangler om rekkefølgen på navnene i rulleteksten (en av mange vellykkede «running gags»), kritiserer hverandres prestasjoner – fortidige, nåværende og fremtidige – og kommenterer livet under lockdown.

Men serien fungerer ikke bare på grunn av de to hovedrolleinnehaverne; et fantastisk ensemble utvikler seg raskt. Jeg syntes Simon Evans (som også er manusforfatter og regissør) var helt utrolig morsom. Hans bekymrede ansikt fyller skjermen mens han prøver å lokke stjernene til å samarbeide (en herlig oppvarmingsvits, «Cookie Jar», gir stor uttelling i seriens siste sekunder), og angsten hans øker hver gang Sheen dukker opp i bildet. Like morsom er Nina Sosanya som den beryktede agenten Jo, som vet hvilke tråder hun skal trekke i og hvilke skuespillere man bør unngå. Tennants kone, Georgia, er briljant som den tålmodige men støttende partneren; David er i bunn og grunn hennes tredje barn, og hun avslutter hjemmeskolen kl. 10.30 «fordi det finnes grenser for hvor mange måter en fireåring kan tegne en regnbue på.» Anna Lundberg er også herlig tålmodig med Sheen, og det føles hele tiden som om hvem som helst av dem kan tippe over kanten og ende opp med å skrike inn i mørket. Men de klarer seg selvfølgelig!

I tillegg har vi de fantastiske gjestestjernene, inkludert Samuel L. Jackson, som vil ha rollen sin tilbake, Adrian Lester, som hentes inn for å megle mellom de to vennene – bare for å få sin isolasjonsro knust av Sheen og Tennant – og, helt praktfullt i den siste episoden, en Dame som overgår dem alle og som naturligvis stjeler hele showet! Det er også et sidespor som involverer Sheens nabo, noe som gir situasjonen et snev av alvor. Hele produksjonen viser at nød lærer naken kvinne å spinne – en strålende respons på krisen. Og selvfølgelig gir det oss et fristende håp om å se Sheen og Tennant på scenen sammen, om ikke i «Seks personer», så kanskje i stykket David skriver?

Sitter du fast hjemme? Se hva annet som strømmes mens teatrene holder stengt.