ANMELDELSE: Stories, National Theatre ✭✭✭✭✭

Matthew Lunn anmelder Nina Raines Stories, som nå spilles i Dorfman Theatre på National Theatre.

Foto: Sarah M Lee Stories

National Theatre (Dorfman)

17. oktober 2018

5 stjerner

Bestill nå

Det å fortelle historier har en helt spesiell plass i menneskets historie. Vår muntlige tradisjon er ikke bare langt eldre enn det skrevne ord, den henter også sin kraft fra hukommelsen – musenes mor. I så henseende er det den kloke mentors fremste dyd å fortelle historier til de unge og nysgjerrige, for å gi dem verktøyene til å forstå det ukjente. Historier gir kunnskap og trøst, men i likhet med minnene våre er de ikke nødvendigvis sanne, og brukt uklokt kan de bli en kilde til selvbedrag.

Nina Raines Stories er empatisk, vittig og dypt bevegende. Stykket utforsker narrativene vi skaper for oss selv og andre, og hvordan disse påvirker relasjonene våre. Handlingen fokuserer på de utfordringene Anna (Claudie Blakley) møter når hun i slutten av 30-årene, nylig separert fra partneren (Sam Troughton), prøver å bli gravid via en sæddonor. Hun oppsøker ulike menn i livet sitt (alle spilt av Troughton etter tur), og forslagene hennes utvikler seg i takt med overbevisningene hennes. Hver sammenvevde historie identifiserer noe dyptpløyende og særegent ved den menneskelige tilstand.

Foto: Sarah M Lee

Det hører til sjeldenhetene at et så imponerende stykke – både vakkert skrevet og med et finmasket plott – er så genuint fornøyelig. Blakley er helt suveren, og tilfører Anna ikke bare enorm varme og humor, men også en urokkelig verdighet som gjør historien hennes fullstendig fengslende. Hun støttes av et eksepsjonelt ensemble, der kompleksiteten i prosjektet hennes og ønsket om å bli mor formidles glimrende gjennom relasjonene til hennes nærmeste.

Foto: Sarah M Lee

Med unntak av Anna og barneskuespilleren som spiller datteren til venninnen Julie (Thusitha Jayasundera), spiller hele besetningen flere roller, som ofte fungerer som motstykker til hverandre. Stephen Boxer spiller Annas eksentriske og noe upålitelige far, i skarp kontrast til rollen som Paul, Julies ektemann. Pauls muntert-likegyldige observasjoner om at enhver historie passer inn i én av syv arketyper bærer stor tyngde, men hans tørre fremføring fører til at han blir avbrutt før han kommer til poenget. Margot Leicester spiller to morsfigurer i Annas liv: Først hennes biologiske mor, hvis godhet og naivitet fører til en fascinerende fremstilling og snuoperasjon av mor/datter-båndet, og deretter Natasha, den eldre flyktningen som Anna en gang delte hus med, og som dør fylt av anger over å ikke ha fått barn. Brian Vernel spiller to ganger en ung mann som er klokere enn alderen skulle tilsi, noe som er særlig sterkt i rollen som barn av en sæddonor, hvis sinne blomstret opp med årene. Jayasundera spiller på sin side ikke bare den opphøyde og fornærmende venninnen, men også en fiendtlig bekjent som minner oss på at vi ikke nødvendigvis er heltene i andre menneskers historier.

Foto: Sarah M Lee

Dette grepet er ekstremt effektivt for å tvinge oss til å spørre hvordan våre relasjoner, vår kapasitet for empati og personlig vekst, påvirkes av våre erfaringer. Dynamikken mellom Blakley og Troughton i hans mange skikkelser er i så henseende glimrende observert. Spesielt treffende er de ulike tilfellene der potensielle fedre har sammenlignbare panikkreaksjoner på donasjonsprosessen, men med slående forskjeller i Annas emosjonelle respons og samspillet mellom ærlighet og selvbedrag. Troughton er på sitt vis like imponerende som Blakley, og viser et herlig register av aksenter og gir hver karakter unike trekk og fysikalitet.

Stories er tankevekkende, gripende og eksepsjonelt underholdende. Ved å fokusere på én kvinnes kamp for å finne en sæddonor, utforsker stykket narrativene som trigger vår adferd og definerer våre relasjoner. Å si mer ville vært å ødelegge historien, så jeg håper du får sjansen til å oppleve den selv.

BESTILL BILLETTER TIL STORIES NÅ