ANMELDELSE: The Full Monty, Churchill Theatre (på turné) ✭✭✭✭

I blanke messingen (The Full Monty)

Churchill Theatre

19. oktober

4 stjerner

Bestill billetter

The Full Monty er en av britisk kinos største og mest overraskende suksesser noensinne. Den rå, men rørende historien ble et fenomen på kino, slo Titanic i kampen om en BAFTA og vant til og med en Oscar for filmmusikken.

Det er derfor ingen overaskelse at produksjonen fortsatt er på turné etter suksessen i West End for to år siden. Historien er velkjent: Mot et bakteppe av dyster arbeidsledighet og depresjon, ser seks arbeidsledige menn fra Sheffield hvilken entusiasme en gjestende gruppe Chippendales-dansere skaper. De bestemmer seg for å gå sammen, legge stoltheten til side og overvinne personlige utfordringer for å starte sin helt egen strippegruppe.

Til tross for manusets iboende humor, forblir The Full Monty en usedvanlig varm historie med dype lag. På tross av den sindige, nord-engelske humoren som gjennomsyrer stykket, tar det opp seriøse og dagsaktuelle temaer som selvmord, depresjon og likestilling.

Martin Miller, Gary Lucy, Louise Emerick, Bobby Schofield, Rupert Hill og Andrew Dunn i The Full Monty. Foto: Matt Crockett

Stykket skildrer også mannlig usikkerhet bedre enn de fleste produksjoner, enten det er Gaz’ maktesløshet overfor sønnen, Daves komplekser for vekten eller Lompers forvirring rundt egen seksualitet. Det ligger også en subtil politisk undertone i den litt snobbete Gerald, som skjuler arbeidsledigheten for å opprettholde fasaden. Når det er sagt, falt noen av stykkets politiske vitser om de konservative litt flatt – kanskje ikke så rart her i Bromley, som er en trygg høyborg for Toryene!

Manuset er åpenbart en vinner, men hvordan fungerte selve iscenesettelsen? Forestillingen har ikke mistet noe av slagkraften på scenen, takket være Robert Jones’ stemningsfulle og allsidige scenografi. Det flerdimensjonale scenerommet er i konstant endring og fanger alt fra det oljete og skitne jernverket til en enkel og lystig arbeiderklubb.

Sceneskiftene er sømløse, og stykket bruker det ikoniske lydsporet med omhu; kanskje i erkjennelse av at musikalversjonen av denne historien i sin tid floppet av en grunn!

Rupert Hill og Bobby Schofield i The Full Monty. Foto: Matt Crockett

Skuespillet holder et høyt nivå, med en spesielt god prestasjon fra Martin Miller som Dave, hvor han kombinerer sylvass humor med et følsomt portrett av en mann som kjemper med selvtilliten. Andrew Dunn er også overbevisende som Gerald, en konservativ herremann som har havnet på harde kurer; scenen der kona konfronterer ham er spesielt sår. Ros må også gis til Bobby Schofield i rollen som Lomper, den eksentriske tidligere stålarbeideren som strever med sin legning; Schofield leverer en herlig snål tolkning av en høyst uvanlig ung mann.

Gary Lucy er et interessant valg i rollen som Gaz. I filmen er han en nokså røff og upolert skikkelse, mens det tidligere tenåringsidolet Lucy ser ut som han like gjerne kunne gått rett inn i Chippendales. Dialekten hans sitter heller ikke helt som den skal og virker litt fortapt et sted i Penninene. Likevel har han en vinnende sjarm, og kjemien mellom Gaz og sønnen Nathan (Brook Exley) er veldig fin.

The Full Monty er en mesterklasse i britisk dramatik, og energien og sårbarheten overføres knirkefritt til teaterscenen. Det er støyende og vulgært, men også utrolig morsomt – hvis turneen besøker ditt distrikt, er den absolutt verdt et besøk.

FINN UT MER OM THE FULL MONTY PÅ TURNÉ HER