TILBAKEBLIKK: Blake Patrick Anderson

Denne ukens Throwback Thursday byr på en prat med Blake Patrick Anderson, som nå skal spille rollen som Mark i Hope Mill Theatre sin produksjon av Jonathan Larsons Rent.

1) Hva var den første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen? Jeg var på audition til skolens oppsetning av Annie (nei, jeg var ikke Annie, selv om jeg burde ha vært det) og fikk rollen som «New Yorker» og «Tjener». Jeg tror jeg var rundt 12 år. Etter det var jeg på audition hvert eneste år og elsket det! 2) Ting har forandret seg mye for alle i bransjen. Fortell oss om audition-prosessen for «Rent», og hvordan den skiller seg fra dine «vanlige» auditioner. Jeg var på audition til Rent helt tilbake i februar, så det var egentlig akkurat som enhver annen audition. Men da landet stengte ned, var det så mye usikkerhet at vi ikke engang visste om det ville bli noe av. Nå har betydningen av stykket og hele denne opplevelsen endret seg totalt. Dette blir Rent slik det aldri før har blitt sett. 3) Hvordan har prøveperioden vært under en pandemi? Fremfor alt er det fantastisk. Jeg føler meg så utrolig heldig som kan jobbe med teater i disse tider. På det daglige planet er det selvfølgelig merkelig. Det er alle mulige slags smitteverntiltak og regler for sosial distansering som føles ganske fremmede, men det er utrolig at vi tross alt dette klarer å skape noe helt spesielt. Blake som Mark i Rent. 4) Hvilke rutiner har du hver kveld når du går inn i rollen for en forestilling? Stort sett prøver jeg å holde meg rolig og fokusert. Jeg forsøker alltid å gjøre garderoben min så «zen» som overhodet mulig, slik at jeg ikke tenker på noe annet enn det jeg skal gjøre når jeg står på scenen. 5) Kan du fortelle oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen? Jeg tror de er for mange til å telle når jeg tenker tilbake på Starlight Express. Når alle står på rulleskøyter, skjer det titt og ofte at folk faller. Forestillingen spilles utelukkende på tysk, så når man glemmer teksten, er det ikke bare å improvisere. Vi lærer imidlertid også stykket på engelsk. En gang glemte jeg teksten helt og fikk panikk, så jeg sang den på engelsk i stedet. Publikum må ha vært utrolig forvirret. 6) Hvordan har du holdt kreativiteten ved like under nedstengningen? Jeg har prøvd å ikke være for streng med meg selv når det gjelder det kreative. I starten forsøkte jeg å tvinge meg selv til å skrive musikk eller finne på ting, men jeg skjønte raskt at mine beste resultater kommer naturlig. Det er viktig å ikke presse det frem. For de fleste av oss er kreativitet et instinkt, så det skjer liksom av seg selv hvis man bare gir det rom. Blake i Sweeney Todd som 14-åring. 7) Hvilke tre ting finner vi alltid i garderoben din? For eksempel lykkebringere, ting som hjelper deg på scenen eller blå m&ms? Veggteppet mitt (selv om det ikke nødvendigvis henger på veggen), luftfukteren min – og det er alltid godteri der! 8) Hvilket cast-album hører du aller mest på akkurat nå? Akkurat nå elsker jeg London-innspillingen av Amélie. Audrey Brisson har en helt trollbindende stemme! 9) Hvis livet ditt var en musikal, hva ville den hett, og hvorfor? Den ville nok hett «Daydreaming» eller noe i den duren. Jeg dagdrømmer mye; noen ganger er jeg overhodet ikke til stede i rommet. Det ville vært en kunstnerisk blanding av den virkelige verden og en fantasiverden. 10) Hvilket råd vil du gi til alle de nylig uteksaminerte – både 2020-kullet og de som er ferdige i 2021? Til alle som går ut nå eller neste år: Ta vare på dere selv, både fysisk og psykisk, og bevar håpet og gleden over fremtiden. Når fremtiden så kommer, vil dere være klare. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal håndtere det som skjer i teatermiljøet akkurat nå, så gjør det som føles riktig for akkurat deg.