TILBAKEBLIKK: West End-legenden Claire Moore

I denne ukens Throwback Thursday har vi snakket med West End-legenden Claire Moore. Fra Phantom til Miss Saigon og Calendar Girls – våre scener har blitt beriket av Claires enorme talent.

Claire Moore og Joanna Riding i musikalen Calendar Girls. Foto: Matt Crockett

1) Hva var den aller første forestillingen du var med i som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Min første ordentlige rolle var som Mabel i The Pirates of Penzance på skolen. Jeg var 14 år gammel, og fra det øyeblikket visste jeg at jeg ville prøve å satse på en karriere i teateret.

2) Hva jobber du med akkurat nå? Jeg spilte Miss Andrew i Mary Poppins på Prince Edward theatre; vi holdt på med oppvarmingen da vi ble sendt hjem uken før den offisielle nedstengningen. Det var forrige gang jeg var i et teater. 3) Hvordan holder du kreativiteten ved like under lockdown?

Jeg har vært heldig nok til å få delta i en del "virtuelt" teater og kabaret, som har samlet inn penger til vår fantastiske bransje. Jeg har også undervist mye, noe som har hjulpet meg med å føle meg nyttig.

Her hjemme er vi veldig takknemlige for å ha en fin hage, og jeg har koset meg med å jobbe der ute. Vi har dyrket masse grønnsaker i år, og begynner akkurat nå å se fruktene (eller grønnsakene!) av arbeidet vårt! Jeg er også veldig glad i å sy og har laget en del ting.

4) Hvilke tre ting finner vi alltid i garderoben din? For eksempel lykkebringere... ting

som hjelper deg på scenen... blå M&M's...

Jeg har alltid blokkfløyten min i garderoben. Den har vært med meg helt siden skolen,

og jeg har brukt den til oppvarming i hver eneste forestilling jeg noensinne har gjort. I tillegg har jeg et bilde av familien min,

og minst én flaske bobler i kjøleskapet i tilfelle det kommer gjester!

5) Hvis livet ditt var en musikal, hva ville tittelen vært?

Haha! Det har jeg aldri tenkt på – jeg tror den måtte hete

"Just Bloody Sing!", som var det min fantastiske lærer Joseph Ward ved RNCM pleide å si til meg når jeg stresset for mye med sangen jeg jobbet med. Det er fortsatt mitt personlige mantra!