INTERVJU: Glorerverdige gamle travere – gjengen bak Art

Gammel storhet – vi prater med Nigel Havers, Stephen Tompkinson og Denis Lawson på første prøvedag for ARTs britiske turné.

Stephen Tompkinson, Nigel Havers og Denis Lawson i Art. Foto: Matt Crockett SPILLEPLAN FOR ART UK-TURNÉ

Mens jeg venter på å prate med Nigel Havers, Stephen Tompkinson og Denis Lawson på den aller første prøvedagen for ART, overhører jeg en servitør legge ut om ingrediensene i dagens suppe. Det slår meg at produsentene bak Yasmina Rezas prisvinnende stykke må ha hatt en lignende tilnærming: Ta en av tidenes mest suksessrike komedier, velg tre av våre mest folkekjære og erfarne stjerner, og bland godt med en talentfull regissør. Garnér med markedsføring og server på noen av Storbritannias fineste teaterscener. Voilà! En braksuksess. Med en imponerende liste over meritter på baken, er de tre skuespillerne unisont enige om at ART er teaterverdenens svar på hvit trøffel.

«For det første er det veldig kort. Jeg er veldig glad i kort teater,» smiler Nigel lurt. Han er kjent fra storfilmer som Ildvognene og En reise til India, samt en rekke TV-suksesser som The Charmer, Coronation Street og Downton Abbey. Nigel vender tilbake til ART med stor glede etter å ha spilt i stykket før («740 forestillinger, men det er noen år siden»). Den ulastelig antrukne Havers så stykket første gang på en førpremiere på Wyndham’s Theatre. «Jeg har ennå ikke funnet et bedre moderne stykke,» forteller han. «Det er intellektuelt, vittig og handler om ting jeg forstår, som vennskap og kunst. For meg er det en ren gavepakke.» Stephen (DCI Banks, Trollied, Wild at Heart og Ballykissangel) nikker anerkjennende. «Jeg så også premierekvelden på Wyndham’s, og det var en helt utrolig kveld. Da jeg senere fikk tilbud om rollen som Yvan, slo jeg til med en gang. Hun har observert dette mannlige vennskapet helt fabelaktig, og det er konstant morsomt. Jeg har ikke spilt i stykket på 18 år, men det er herlig å være tilbake.»

Nigel Havers og Denis Lawson i Art. Foto: Matt Crockett Han har kanskje ikke spilt i stykket før, men Denis (Bleak House, New Tricks og Star Wars) koser seg likevel med å lære replikkene. «Jeg hadde sett det, men aldri lest det, og det er en sann fryd å gå i dybden på det. Komikken er rett og slett vidunderlig,» sukker han fornøyd.

ART har vunnet omtrent hver eneste prestisjetunge teaterpris som finnes, og forteller historien om Serge, en skilt lege som kjøper et abstrakt maleri. Serges venn, Marc, er rystet over at noen vil betale en formue for et helt hvitt lerret og avfeier det som rent sprøyt. Deres felles venn, Yvan, prøver å megle mellom dem, men havner snart selv i skuddlinjen. Det er gapskrattende morsomt, men det er utvilsomt utforskningen av vennskap i den gnistrende teksten som gir ART sin universelle appell. Så, spør jeg, hvilke kvaliteter setter Nigel, Stephen og Denis pris på hos sine egne venner?

«Toleranse og føyelighet,» skyter Stephen inn med et glimt i øyet.

Denis tenker seg om. Med en blanding av stolthet og varme svarer han til slutt: «Jeg har fortsatt venner fra skoletiden. Vi ses jevnlig, og det er noe helt spesielt med vennskap til folk man har kjent siden man var 11 eller 12. Vi lever veldig ulike liv, men vennskapet er så ukomplisert. Det er verdifullt, og jeg setter stor pris på det.»

Stephen nikker samstemt og forteller med et smil at han deler fødselsdag med en av sine eldste venner. «Vi er fortsatt veldig nære, og han dukker nok opp i Manchester.»

Nigel har også sterke bånd til barndomsvenner. «Det er en god følelse, og de er på en måte som familie,» bemerker han.

Men ute på turné blir denne trioen sin egen lille familie. Hvordan får de tiden til å gå når de ikke står på scenen?

«Man ankommer på mandag, så den dagen går med til det. Tirsdagen innebærer som regel litt PR for stykket, onsdag er det gjerne matiné, torsdag kan man besøke et galleri, fredag sover man lenge, og på lørdag drar man hjem,» forklarer Nigel, og legger til at selv det å bo i en koffert og være på et nytt sted hver uke har sin egen faste rytme.

«Jeg har ikke vært på turné på en stund, men finnes det en sånn 'hop-on-hop-off'-buss, så er jeg førstemann om bord,» innrømmer Stephen. «Man lærer utrolig mye, og de er geniale for å lære seg å finne frem,» insisterer han.

Stephen Tompkinson, Nigel Havers og Denis Lawson i Art. Photo: Matt Crockett

De er enige om at det vil bli «mye god mat og drikke» underveis. Å spise ute synes å være en populær aktivitet for castet, og samtlige byer på turnélisten får tommel opp for sine restauranter og puber.

Det er tjue år siden David Pugh & Dafydd Rogers først satte opp ART i West End, og den opprinnelige turnéen etter London-oppholdet varte i hele 78 uker. Med mål om å slå sin egen rekord, har Pugh & Rogers full tillit til at et så stjernespekket lag gir dem alle muligheter for suksess.

«Stykket blir ikke utdatert; det føles fortsatt ferskt,» lover Denis.

«Dere kommer til å elske det,» insisterer Stephen. «Det er ikke bare et stykke om tre menn, for det er skrevet fra en kvinnes perspektiv.»

Nigel tømmer espressokoppen sin og legger til: «Og siden det er så kort, rekker dere puben i tide til å bestille mat etterpå.»

Før jeg går, forklarer jeg at min bestemor er overbegeistret for at jeg skal møte (med hennes ord) 'selve kongefamilien av modne fargerike skuespillere'. De stiller velvillig opp på en selfie, slik at bestemor får sitt eget lille kunstverk til samlingen. For min egen del noterer jeg meg at jeg må bestille billetter for å se disse mesterne i aksjon så snart som mulig. Jeg har en anelse om at billettene vil forsvinne raskere enn et ekte Rembrandt-maleri.

KLIKK HER FOR SPILLEPLAN FOR ART UK-TURNÉ