INTERVJU: Michael Morpurgo om Private Peaceful

Når en ny teateroppsetning av Private Peaceful legger ut på norgesturné, snakker den folkekjære barnebokforfatteren Michael Morpurgo om de sanne hendelsene som inspirerte historien – og hvordan War Horse nesten ble en komplett katastrofe...

Michael Morpurgo Det startet med et brev. For tjue år siden besøkte Michael Morpurgo, forfatteren bak noen av tidenes mest elskede barnebøker, inkludert War Horse og Kensukes rike, et museum dedikert til første verdenskrig i Ypres, Belgia.

Akkurat i det han skulle gå, fikk han øye på et innrammet brev bak glasset, med en konvolutt adressert til en kvinne i Manchester.

«Dette maskinskrevne brevet var så nakent,» minnes Morpurgo. «Det sto: 'Vi beklager å måtte informere Dem om at Deres sønn ble skutt ved daggry på den og den datoen. Med vennlig hilsen.' Jeg så på konvolutten og kunne se at den hadde blitt revet opp – det var en stor rift langs siden. Den riften fortalte meg alt om øyeblikket da denne kvinnens liv falt i staver. Hun åpnet det, og resten av livet hennes besto av sorg og skam.»

Han tar en kort pause. Inntrykket fra det øyeblikket har fortsatt stor kraft, selv to tiår senere. Da Morpurgo snakket med museumslederen, forklarte han at rundt 300 britiske menn ble henrettet ved daggry under første verdenskrig for diverse handlinger, inkludert desertering og feighet – to ble til og med skutt for å ha sovnet på vaktpost.

Daniel Rainford. Foto: Manuel Harlan

De fant noen gamle arkiver med detaljer fra rettssakene. «En av dem varte i mindre enn 20 minutter,» sier Morpurgo flatt. «Mange hadde ikke engang advokat. Det overveldende flertallet led av posttraumatisk stresslidelse, eller granatsjokk som det ble kalt da. De var ute av stand til å mestre situasjonen. Det var altfor mange irer som ble skutt, altfor mange svarte soldater. Jeg gikk ut av den bygningen med en følelse av at dette var en del av historien folk ikke visste nok om. Dette var ikke rettferdighet.»

Berørt av det innrammede brevet begynte Morpurgo å skrive en historie om to brødre, Tommo og Charlie, som blir revet bort fra livet på landet for å kjempe i krigen, hvor historien om disse henrettelsene spiller en sentral rolle.

Historien ble til Private Peaceful, utgitt i 2003, og ble en umiddelbar suksess. Den vant Red House Children’s Book Award og Blue Peter Book Award, i tillegg til å bli nominert til Carnegie-medaljen.

Daniel Rainford og Liyah Summers. Foto: Manuel Harlan

Den fanget også oppmerksomheten til forfatter og regissør Simon Reade, som Morpurgo forklarer: «Jeg gjorde et radiointervju da boken kom ut, og telefonen min ringte på vei hjem. Det var en mann som het Simon, som drev Bristol Old Vic Theatre. Han sa: 'Jeg hørte deg nettopp på radioen. Ikke gi rettighetene til Private Peaceful til noen andre. Jeg skal i bokhandelen for å lese den akkurat nå. Jeg ringer deg tilbake i morgen.'»

Reade gjorde nøyaktig det. Han ble så grepet av bokens budskap om brorskap, rivalisering, forsoning og krigens redsler at han fortalte Morpurgo at han ville forvandle den til et teaterstykke. Men han ønsket noe i liten skala for kun én skuespiller som spilte alle rollene, og han ville endre slutten.

Morpurgo takket ja, og forestillingen hadde premiere i 2004. I over 15 år turnerte den verden over, fra Edinburgh til New York, Australia, Skandinavia og mange andre steder. Så i 2019 bestemte Reade seg for å utvide stykket. Han ønsket et større ensemble og ville gjeninnføre den originale slutten. Alt var klart for premiere på Nottingham Playhouse i 2020.

Liyah Summers og Daniel Boyd. Foto: Manuel Harlan «Så stengte alle teatrene,» sier Morpurgo. «Jeg trodde at når de endelig kunne åpne igjen, ville de være interessert i andre ting.» Men under nedstengningen hadde Nottingham Playhouse og Jonathan Church Productions lagt planer. Nå skal den splitter nye versjonen av Private Peaceful ut på en omfattende turné, og Morpurgo er begeistret.

Det er selvfølgelig to ord som har kommet til å definere den ikoniske forfatteren mer enn noen andre: War Horse. Romanen fra 1982 har solgt i over en million eksemplarer, sceneforestillingen er sett av mer enn sju millioner mennesker, og filmen regissert av Steven Spielberg ble nominert til seks Oscar-priser.

Men Morpurgo er overbevist om at War Horse aldri ville ha skjedd uten Private Peaceful.

Det hadde vært noen scenetilpasninger av Morpurgos verk før Reade tok fatt på Private Peaceful, men ingen hadde virkelig tatt av. Han har også hatt nedturer i karrieren. I 1989 laget han en film med Helen Mirren, David Suchet og Paul Scofield. Morpurgo skrev manuset selv. «Det var en utrolig rollebesetning. Og det var en elendig film,» ler han.

Ensemblet i Private Peaceful. Foto: Manuel Harlan

Men en tid etter at Private Peaceful hadde spilt på Bristol Old Vic, tok noen fra National Theatre kontakt med Morpurgo. «De hadde tydeligvis sett Private Peaceful og tenkt: 'Jeg lurer på hva mer denne fyren har.' De spurte om de kunne dramatisere War Horse for scenen.»

War Horse var under utvikling i to år. Til slutt, to uker før premieren, dro Morpurgo for å se en gjennomgang av forestillingen. «Det var skuffende,» minnes han. «Ting hang ikke sammen. Det var en krise.»

Teamet hadde to uker på seg til å fikse det. I nedtellingen til premierekvelden omarbeidet de stykket, kuttet deler, flyttet scener og destillerte innholdet i et desperat forsøk på å få det riktig.

Premierekvelden kom. Morpurgo ankom National Theatre nervøs, med det kaoset han hadde sett to uker tidligere friskt i minne. «Jeg så meg rundt, og hver eneste filmregissør jeg noen gang hadde hørt om satt i salen.» Teppet gikk opp. Det var et utrolig spent øyeblikk. Alle fulgte med da Joey våknet til liv for første gang, og sakte begynte noe merkelig å skje.

«Alle disse filmregissørene, alle disse viktige menneskene… jeg hørte dem gråte. Til slutt var det en enorm stående variasjon. Folk nikket til meg – det var alt de orket, de trengte ikke ord lenger.»

Tom Kanji, Emma Manton og Daniel Boyd. Foto: Manuel Harlan

Resten er, som de sier, historie. «Men jeg skylder Private Peaceful en stor takk for det,» sier Morpurgo.

Det er likhetstrekk mellom de to bøkene: ikke bare rammen rundt første verdenskrig, men også måten han konfronterer vanskelige temaer på uten å blunke.

For Morpurgo er det en nødvendig del av det å skrive for unge mennesker. «Mitt første yrke var lærer,» sier han. «Jeg ble vant til å forklare verden på en måte som interesserte dem, men som ikke var traumatisk. Du kan fortelle dem ting i det rette øyeblikket på den rette måten. Det er veldig viktig. Men det er også viktig at de får vite sannheten.»

«Dessuten,» fortsetter han, «vokser barn opp mye mer opplyste nå enn da jeg var liten. Vi hadde ikke TV eller smarttelefoner. Vi visste ingenting som ikke var filtrert av enten foreldre eller lærere. Vi ble presentert for en polert verden; det var noe langsomt og skånsomt over det å vokse opp. Men i lang tid nå har barn vokst opp med viten om at det finnes vanskelige ting i verden. Det pågår kriger, det finnes fryktelige historier. Nå kan barn få disse historiene rett på telefonen på soverommet sitt. De kan se verden på sitt grusomste kringkastet direkte til seg. Det man ikke skal gjøre, er å unngå å snakke om disse tingene. Det er så viktig å vite hva som skjer når verden faller fra hverandre.»

https://youtu.be/Eq4RiY8jcDM

Og slik har det føltes de siste to årene, hvor barn har lidd under effektene av pandemien.

«Dette har sannsynligvis vært de vanskeligste to årene i deres liv. De har vært vitne til at foreldre har slitt, kanskje besteforeldre som har gått bort, og fremfor alt har de savnet vennene sine. Vil de dra ut og le litt? Ja. Vil de spille fotball? Ja, ja, ja. Men jeg mener virkelig at historier som Private Peaceful er viktigere enn noen gang. De lærer oss om hvor hardt livet kan være. De lærer oss hvordan vi skal leve i en verden som har gått av hengslene, akkurat slik den har gjort de siste to årene.»

Morpurgo lover at Private Peaceful ender med et glimt av håp. I 2006 fikk mer enn tre hundre britiske soldater som ble henrettet ved daggry for desertering, feighet og andre handlinger, sin oppreisning ved at de ble benådet av de britiske myndighetene. Private Peaceful, som sto på scenen bare noen hundre meter unna parlamentet, bidro til den avgjørelsen.

«Man må finne veien ut av sorgen,» sier Morpurgo med en håpefull tone. «Man lærer om lykke når man har vært gjennom mørket. Og så kommer det en tid hvor vi kan synge og le igjen.»

TURNÉPLAN PRIVATE PEACEFUL 2022 Meld deg på vårt nyhetsbrev