Våre mest leste anmeldelser fra 2021 – Topp 10-listen

Når vi nå runder av 2021, har vi tatt en titt på de mest leste anmeldelsene på BritishTheatre.com i løpet av de siste tolv månedene. Dette er topp 10-listen. Fikk du med deg noen av disse fantastiske forestillingene?

Killian Donnelly og Lucy St Louis i The Phantom Of The Opera. Foto: Johan Persson

Her er de 10 mest leste anmeldelsene fra 2021.

The Phantom of the Opera

Her Majesty's Theatre

The Phantom Of The Opera er tilbake på Her Majesty’s Theatre. Etter å ha fulgt med fra sidelinjen mens de to produsentene kranglet om fremtiden til Hal Princes hyllede oppsetning, var Douglas Mayo spent på å se Phantom’s Lair på Her Majesty’s Theatre i London igjen for å se hva som hadde skjedd med den «strålende originalen». Les anmeldelsen

Gina Beck (Nellie) & Julian Ovenden (Emile) i CFTs South Pacific Foto: Johan Persson South Pacific 

Chichester Festival Theatre (Online)

Libby Purves sa: Det nesten mest storslåtte med Daniel Evans' oppsetning er at den i det hele tatt skjer: Til tross for det distanserte glimtet av blå papirmunnbind, bekrefter Chichester at den store musikalscenen er tilbake med en nesten vanvittig tross: et ensemble på 32, et orkester på 16, sangere som måtte øve med visir, og Ann Yees viltre koreografi som først ble øvd inn med masker. Jubelen og klappingen startet med gang lyset ble dempet, og til slutt sto vi alle på beina. Les anmeldelsen.

David Tennant og Michael Sheen i Staged 2 Staged 2 (Online)

BBC iPlayer

Paul T Davies sa: Ting begynner å bli veldig meta nå. Suksessen fra den første nedstengningen, der de folkekjære skuespillerne Michael Sheen og David Tennant spiller versjoner av seg selv som prøver å holde kreativiteten i gang, returnerer samme dag som den tredje nedstengningen blir annonsert. Sheen sier til og med «forhåpentligvis går vi ikke inn i en ny nedstengning» mens de diskuterer planlagte prosjekter. Les anmeldelsen.

Six the Musical. Foto: Pamela Raith SIX

Vaudeville Theatre

Paul T Davies sa: Det er alltid en risiko når man kommer sent til festen at det beste allerede har skjedd. Endelig fikk jeg sjansen til å anmelde Six da den åpnet i sitt «faste hjem», Vaudeville. Jeg har hørt ryktene og merket stemningen. Men lider den av for mye hype? Er den blitt blåst ut av proporsjoner av de fanatiske beundrerne som fyller teatret? Nei, overhodet ikke. Den er en dundrende suksess, ryster historien, er høylytt, maktfull og har mer «sass» enn alle sesongene av Drag Race til sammen. Fra første slag er dette showet strålende og dristig, og det lærer oss mer om de seks konene til Henrik VIII enn vi noen gang lærte på skolen. Les anmeldelsen

The Picture Of Dorian Gray

Barn Theatre (Online)

Som en av de opprinnelige «influenserne», ville Oscar Wilde uten tvil frydet seg over å se at hans skandaløse moralske fortelling, The Picture of Dorian Gray, fortsetter å fascinere oss. Den har blitt brakt sparkende og skrikende — eller kanskje tvitrende og strømmende — inn i koronatiden av det kreative teamet bak den kritikerroste What a Carve Up!, forfatter Henry Filloux-Bennett og regissør Tamara Harvey. Les anmeldelsen.

Michael Sheen i Under Milk Wood. Foto: Johan Persson Under Milk Wood

National Theatre

«For å begynne ved begynnelsen…» Bortsett fra at denne oppsetningen ikke starter ved begynnelsen av Dylan Thomas’ klassiske stykke. Dagen starter på et sykehjem, der herr Jenkins har gått glipp av frokosten og er forvirret. Dette tilleggsmaterialet av Sian Owen er vakkert og naturalistisk, med smarte hint til teksten som kommer. Det føles som et lite støt når herr Jenkins' sønn (Michael Sheen) ankommer og insisterer på å se sin far, uten at hastverket blir forklart noe særlig. Han fremstår som rufsete og det blir raskt klart at han har et alkoholproblem; han er spøkelset til Dylan Thomas, som kanskje tar det farvelet han aldri fikk tatt i det virkelige liv. Les anmeldelsen

The Phantom Of The Opera 25th Anniversary

Royal Albert Hall (Online)

Douglas Mayo anmeldte Andrew Lloyd Webbers 25-årsjubileumsforestilling av The Phantom Of The Opera i Royal Albert Hall fra 2011, som ble strømmet på YouTube som en del av «The Shows Must Go On». Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert i 2020, men raste tilbake på topp 10-listen i 2021. Les anmeldelsen.

Alexandra Silber og Molly Osborne i Indecent. Foto: Johan Persson Indecent

Menier Chocolate Factory

Her er livet, historien, lidenskap for teater, store migrasjoner og lyrisk romanse i regnet. Her er sinne og humor, kjærlighet og fortvilelse, vitser, kraft og et slag i ansiktet til snerperi og fordommer, med mange budskap fra det 20. århundre til det 21. I stedet for å satse trygt med en gammel publikumsfavoritt, har Meniers kunstneriske leder David Babani tatt — og her må man trekke pusten — et nytt amerikansk-jødisk Broadway-stykke om en skandale fra 1923, som handler om et lesbisk stykke på jiddisch fra 1907, og etterspillet i et dømt loft i gettoen i Lodz på 1940-tallet. Det kunne vært vanskelig å selge, selv om dramatikeren Paula Vogel vant Pulitzer-prisen i 1998 og vant en Tony sammen med regissør Rebecca Taichman like før pandemien. Les anmeldelsen.

Eddie Redmayne (Emcee) og Jessie Buckley (Sally Bowles). Foto: Marc Brenner Cabaret

Kit Kat Club (Playhouse Theatre)

Douglas Mayo sikret seg en av Londons mest ettertraktede billetter da han besøkte Rebecca Frecknall og hennes utrolige team og ensemble på Kit Kat Club, som har forvandlet det som kunne vært en helt grei nypremiere på Kander og Ebbs klassiker til noe helt sensasjonelt. Les anmeldelsen.

Doctor Who - Time Fracture

Unit HQ

Jeg kan ikke forestille meg at noen som ikke er Doctor Who-fan vil se dette showet — eller lese denne anmeldelsen for den saks skyld! Jeg elsker serien, og selv om jeg kanskje ikke er en fullverdig «Whovian», vil jeg kalle meg en «Whoover». Immersive Everywhere, sammen med hele ensemblet, fortjener ros for å ha skapt en altoppslukende opplevelse av Whoniverset. Forestillingen er strålende designet av Rebecca Brower og kaster deg inn i alternative verdener, med start ved Unit HQ, der en tidsfraktur ble oppdaget på 1940-tallet — og nå truer den med å rive i stykker selve tiden. Problemet med Daniel Dingsdales manus er at den, i likhet med nylige sesonger, er en to-timers «spesial» der en knallgod 45-minutters historie kjemper for å bli hørt. Les anmeldelsen. MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV