ANMELDELSE: All-Male Pirates Of Penzance, Wilton's Music Hall ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Sasha Regans «All-male Pirates Of Penzance» på Wilton's Music Hall

The Pirates of Penzance

Wilton's Music Hall

26. februar 2019

4 stjerner

Bestill billetter Ti år etter premieren på The Union Theatre i Southwark – en betydelig mindre scene enn den de nå inntar – var det denne oppsetningen som startet Sasha Regans banebrytende serie med G&S-forestillinger kun med menn. Siden har vi fått «HMS Pinafore» og «Iolanthe» i versjoner som i større eller mindre grad har forankring i vår samtid. Av disse tre fremstår denne som den mest «tradisjonelle» i stilen, der Robyn Wilson-Owens design gir oss en lett og luftig vri på historiske kostymer, mens Lizzie Gees hypermoderne koreografi boltrer seg i kraften og energien som bare et knallsterkt ensemble av unge menn kan utstråle. At disse guttene kan synge både i tenor-, baryton- og bassregisteret, i tillegg til falsett, samtidig som de leverer avansert koreografi, er forestillingens store styrke – og det gjør at man ser forbi den spartanske dekorasjonen og den tomme orkestergraven. Ben Bull har lyssatt det hele enkelt, men med finstemt følsomhet.

Men det er ensemblet – og selve lokalet – som er de virkelige stjernene her. Fra den innledende, kraftfulle entréen gjennom salen, der de tar scenen med storm og blender oss med vokal klarhet – der hver Gilbertsk stavelse artikuleres med ytterste presisjon (takk til kapellmester Richard Baker, som akkompagnerer handlingen effektivt på piano) – via den flørtende ankomsten til de affekterte «damene» (som høstet mye latter i den modne forsamlingen), til de mesterlig leverte numrene helt frem til den mer dempede avslutningen. Det vi er vitne til her er en fest av presisjon og detaljer som vil glede enhver som elsker en forestilling fremført med stor iver og nøyaktighet.

Tom Senior er en romantisk og stødig Frederic (selv om Regan, i et ukarakteristisk feilgrep, velger å spille «O is there not one maiden breast» for billig latter – et valg som undergraver den emosjonelle kraften i finalen). Likevel er det en heroisk prestasjon der han utnytter sin tiltalende stemme til det fulle, og han ser utvilsomt ut som rollen krever. I motsetning til dette blir Tom Bales' Mabel noe strukket av den høye tessituraen, og lyden blir ofte tynn. Det er en markant forskjell fra Alan Richardsons fenomenalt dyktige Ruth; det bør her nevnes at Richardson var den opprinnelige Mabel i denne oppsetningen for ti år siden, og sammenligningen faller sjelden i Bales' favør.

Ellers er David McKechnies Major-General en ordrapp ekvilibrist i møte med noe av Gilbert & Sullivans mest krevende tekst, og han vinner oss over med sin tilsynelatende uanstrengte mestring av utfordringene. James Thackerays Pirate King overbeviser også, selv om han kanskje fremstår en anelse for ung for rollen. Kvartetten i de kvinnelige rollene – Dominic Harbisons Isabel, Connor Hughes' Kate, Sam Kiplings Edith og Richard Russell Edwards' Connie – minner oss på at vi ser en forestilling som handler like mye om det feminine som noe annet. Det skal sies til Regans fordel at hun klarer å styre unna mange sjangermessige fallgruver og gir dem en modernitet og verdighet som ikke alltid er til stede i konvensjonelle oppsetninger av denne operaen. Vi får også en herlig komisk prestasjon av Benjamin Vivian-Jones i rollen som Samuel. Altså mye godt å feire her.

I andre akt møter vi et nytt tilskudd til troppen, Duncan Sandilands' Sergeant of Police, som han har det veldig gøy med – det samme har det allsidige koret som nå har blitt politimenn. Som alltid sørger Gees sjarmerende og flytende koreografi for vakre formasjoner mens de støtter ham, fylt med vidd og godt humør. Det er et kjærkomment innslag etter pausen, for som erfarne teatergjengere vet, ligger de beste godbitene hos G&S ofte i første del. Med mindre materiale å jobbe med her, holder Regan tempoet oppe og satser friskt mot målstreken, noe som etterlater oss med et snev av bittersøt melankoli i slutten av en ellers mindre fengslende akt.

Ti år etter premieren er forestillingen altså i strålende form, om enn med noen få forbehold. De gode partiene er virkelig fenomenale, og det er mer enn nok her til at det er vel verdt tiden din. Skuespillerne koser seg på scenen, og det kommer du også til å gjøre.

Spiller til 16. mars 2019

BESTILL BILLETTER TIL «ALL-MALE PIRATES OF PENZANCE» HER