ANMELDELSE: An Octoroon, Orange Tree Theatre ✭✭✭✭

Emmanuella Cole, Alastair Toovey og Vivian Oparah i An Octoroon

Orange Tree Theatre

24. mai 2017

Fire stjerner

Bestill billetter

På sin tid var Dion Boucicault en av de mest kjente dramatikerne i både Storbritannia og USA, med suksesser som London Assurance, The Shaughraun og The Colleen Bawn. En av irens største triumfer var The Octoroon, som først ble spilt i New York i 1859, men dette er ikke et stykke man vanligvis ser satt opp i dag. Skildringen av svarte slaver på en plantasje i Louisiana, med hyppig bruk av rasistiske skjellsord, ville vært helt uakseptabel for et moderne publikum. I tillegg var det på 1800-tallet kun hvite skuespillere som fikk stå på scenen, så de tidlige forestillingene innebar bruk av «blackface».

Den amerikanske dramatikeren Branden Jacobs-Jenkins har tatt tak i disse problemstillingene og snudd dem på hodet for å skape en oppfinnsom og teatralsk forestilling som utforsker afroamerikansk historie, rasisme, slaveri og melodramaets konvensjoner. Hans frie bearbeidelse signaliserer avviket fra originalteksten helt fra start, der forfatteren, spilt med glimt i øyet av Ken Nwosu, står alene på en nesten tom scene i bare undertøyet og sokker til et lydspor av Snoop Dogg. Han får senere selskap av Boucicault, spilt med lystig klovneri av Kevin Trainor, og sammen forklarer de konteksten for adaptasjonen vi skal se. Viktigst av alt forklarer det hvorfor to av de svarte karakterene spilles av en hvit skuespiller i blackface, og en urinnvåner av en annen hvit mann i «redface» – balansert av Nwosu i «whiteface» som både helten, George, og skurken, M'Closky, i Boucicaults stykke. Sjokkverdien i dette dempes av produksjonens teatralske natur, der Nwosu og Trainor ofte bryter den fjerde veggen for å forklare hva som skjer.

Celeste Dodwell og Vivian Oparah i An Octoroon

Kjernen i Boucicaults stykke er bevart og forteller om en ung mann som har vendt tilbake til familiens plantasje idet den trues av konkurs. Han er splittet mellom kjærligheten til den fattige, unge Zoe og plikten til å gifte seg med den rike sørstatskvinnen Dora. Til tross for 1850-tallets rasisme, presenteres avsløringen av at Zoe er en «octoroon» – en hvit person med én svart oldeforelder, og dermed juridisk sett en slave – som en urettferdighet og ingen barriere for ekteskap for den kjekke helten George. Den onde landeieren M'Closky, komplett med tynn bart og skurkaktig latter, gjør alt han kan for å sabotere familiens forsøk på å redde plantasjen slik at han selv kan overta den, inkludert Zoe.

Jacobs-Jenkins plukker replikker fra originalstykket, men i tillegg til å stanse handlingen for å gi kontekst, utvider han også rollene til to av de mindre slavekarakterene, Minnie og Dido. I likhet med Tom Stoppards Rosencrantz og Guildenstern kommenterer de hvordan hovedhandlingen påvirker dem, noe som gir innsikt i slavenes faktiske liv utover 1800-tallets stereotyper. Vivian Oparah og Emmanuella Cole er utmerkede – ofte morsomme, andre ganger gripende – som denne småkranglende duoen som, sammen med slaven Grace (spilt av Cassie Clare), er de eneste karakterene som bryter ut av melodramaets konvensjonelle rammer.

Iola Evans i An Octoroon

Det sterke ensemblet kompletteres av Alistair Toovey som slavene Pete og Paul i blackface, Iola Evans som den søte og edle Zoe, og Celeste Dodwell som er hysterisk morsom som den mannssjuke Dora. Ned Bennetts stramme regi gjør produksjonen livlig og underholdende, samtidig som den utforsker det mørke temaet og gir oss en leksjon i både afroamerikansk historie og melodrama. Forestillingen får ekstra energi og spenning takket være Elliot Griggs' smarte lysdesign.

An Octoroon minner om David Henry Hwangs like imponerende Yellow Face (om casting-problematikk), og er en strålende London-debut for Jacobs-Jenkins. Hans eneste andre stykke som har nådd Storbritannia er Neighbours ved HighTide-festivalen – et stykke om en familie av «minstrel»-artister, også der med bruk av blackface. Hans komedie-drama om kontorpolitikk, Gloria, vil vise en annen side av forfatterskapet på Hampstead Theatre fra juni, og bevise at han ikke bare skriver om den afroamerikanske opplevelsen. Som An Octoroon viser med stor effekt, er han opptatt av å utforske selve teateropplevelsen og underholde oss med sin elleville energi, samtidig som han tar tak i ubehagelige og utfordrende temaer.

Spilles frem til 24. juni 2017

Foto: The Other Richard

BESTILL BILLETTER TIL AN OCTOROON VED ORANGE TREE THEATRE