Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: Baby, Drayton Arms Theatre ✭✭✭

Publisert

Av

Jennifer Christie

Share

Jennifer Christie anmelder musikalen Baby, som nu00e5 spilles pu00e5 Drayton Arms Theatre i regi av MKEC Productions.

Baby

Drayton Arms Theatre

26. oktober 2018

3 stjerner

Bestill billetter nu00e5 Baby hadde sin fu00f8rste oppsetning pu00e5 Broadway i 1983 og spilles nu00e5 pu00e5 Drayton Arms Theatre. Manuset er skrevet av Sybille Pearson, med musikk og sangtekster av Maltby og Shire. Historien fu00f8lger tre par som befinner seg i ulike faser av livet. Samtlige par venter barn, men etter den innledende fellesskapsfu00f8lelsen i I Want it All, fremfu00f8rt av de tre vordende mu00f8drene, tar handlingen en mer turbulent og personlig vending for hver av dem.

Det er en kompleks historie med mange vendinger, og det er nettopp denne oppstykkingen som bremser tempoet og gju00f8r forestillingen noe tungrodd etter hvert som problemene tu00e5rner seg opp. I andre akt avlu00f8ser den ene powerballaden den andre, og den endelige, triumferende fu00f8dselsscenen fu00f8les som en mager tru00f8st for all angsten som leder opp til den. Regissu00f8r Marc Kelly har gjort sitt beste for u00e5 opprettholde flyten i handlingen.

Selve stykket fremstu00e5r som noe utdatert og omstendelig. Tematikken var kanskje aktuell for tjuefem u00e5r siden, men bu00e5de medisinsk vitenskap og samfunnet har gu00e5tt videre, og karaktertegningene mangler dybden som trengs for u00e5 bevare relevansen i dag. Det hadde vu00e6rt foretrekke u00e5 gu00e5 dypere inn i u00e9n av historiene i stedet for u00e5 hoppe mellom de tre.

Det finnes likevel noen vakre u00f8yeblikk underveis, men helheten blir dessverre ikke stu00f8rre enn summen av disse enkeltdelene. Det er ogsu00e5 noen skju00e6rende partier, spesielt i ensemblenumrene der balansen i det lille teaterrommet blir en utfordring, og enkelte harmonier sitter ikke godt nok til u00e5 tu00e5le den tette nu00e6rheten til publikum.

Hver av de seks hovedrollene har sine sterke u00f8yeblikk, bu00e5de vokalmessig og skuespillerteknisk.

Barbara Jaeson, som spiller den mest modne av kvinnene, synger med eleganse og rike toner. Hennes solo, Patterns, er bu00e5de gripende og levende. Christopher Lyne spiller ektemannen Alan, og hans sterkeste u00f8yeblikk var den ru00f8rende tolkningen av Easier to Love. Relasjonen deres pu00e5 scenen er su00e5 tydelig som manuset tillater. Laurel Dougall er ogsu00e5 meget solid i rollen som den yngre gifte kvinnen Pam. Det viser seg at Pam faktisk ikke er gravid, selv om hun er den eneste av de tre kvinnene som virkelig viser entusiasme. Dougall starter stykkets mest kjente sang, I Want it All, med stor energi og fu00f8lger opp med vakkert soloarbeid preget av empati og fu00f8lelsesmessig dybde. Partneren Nick spilles av Stuart Scott, som har en nydelig jazz-fu00f8lelse i stemmen og gir tyngde til karakterens vanskelige situasjon.

Hollie Paige Farr spiller den yngste vordende moren, Lizzie, og Lizzie er den eneste som faktisk fu00f8der et barn. Karakteren er ugift og alene gjennom det meste av svangerskapet. The Ladies Singing Their Song u00e5pner andre akt og er en komisk kraftprestasjon fra Farrs side, der hun mu00e5 hu00e5ndtere fremmede som tar seg friheten til u00e5 ta pu00e5 babykulen hennes. Det er ogsu00e5 stor glede i duetten Two People in Love, nu00e5r barnets far vender hjem fra jobben han tok for u00e5 forsu00f8rge familien. Danny spilles av Danny Whelan i hans debut pu00e5 Londons Fringe-scene. Whelan glimrer i sin solo I Chose Right, selv om det var noen ujevnheter i prestasjonen hans under gu00e5rsdagens forestilling.

Kapellmester Kieran Stallard spilte ogsu00e5 keyboard under forestillingen, noe han gjorde med stor dyktighet. Han var imidlertid plassert bakerst i lokalet, og selv om det ble brukt en videoskjerm for u00e5 dirigere ensemblet, satt ikke Stallard i den ideelle posisjonen for u00e5 vurdere samklangen mellom stemmene og lydnivu00e5et i akkompagnementet. Det var stunder der lydbildet ikke spilte pu00e5 lag med sangerne.

Foto: Thomas Scurr

BESTILL BILLETTER TIL BABY HER

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS