ANMELDELSE: Barber Shop Chronicles, National Theatre ✭✭✭✭

Ensemblet i Barber Shop Chronicles på National Theatre Barber Shop Chronicles Dorfman Studio

National Theatre

8. juni 2017

4 stjerner BESTILL BILLETTER Innen det afro-karibiske miljøet er hår en stor greie. Hvor er det da bedre å dramatisere dette enn i en barbersalong? Produksjonen ved National Theatres Dorfman Studio skildrer sammenvevde historier og karakterer som skal stusse seg i London, Lagos og flere andre steder. Det er en undersøkelse av svart maskulinitet og hva dette innebærer i det 21. århundre. Ingen stein forblir usnudd; homofili, vold, kvinner, barneoppdragelse, forretninger, semantikk, slaveri, alkoholisme, kriminalitet og fraværende fedre – alt blir grundig drøftet. Stykket lykkes i å gi et omfattende øyeblikksbilde av et miljø som ellers kun frekventeres av en begrenset del av samfunnet. Barber Shop Chronicles varer i 1 time og 45 minutter uten pause, og er en fryd av en teaterkveld. Gleden og gløden som det sterke ensemblet formidler er smittsom, og Bijan Sheibanis regi sørger for at teksten – som tidvis kan virke litt ungdommelig – alltid føles slagkraftig og medrivende.

Scenerommet oser av atmosfære allerede før start. Vi sitter på fire sider i Dorfman-studioets tre etasjer, omgitt av bevisst rotete kabling og sprø skilt for barbersalonger som reklamerer for de nyeste frisyrene. Opphengt over midten av scenen henger en stor lysende kablet globus som hjelper oss med å stedfeste de ulike scenene mens vi hopper fra kontinent til kontinent. Skuespillerne er allerede i full sving idet publikum kommer inn i salen. Jeg var u/heldig nok til å bli dratt opp i en av de ulike frisørstolene på scenegulvet for en «metaforisk» klipp. Interaksjonen mellom publikum og skuespillere er morsom og jovial, og til hoppende soca-rytmer sparkes stykket i gang med at hele ensemblet jubler foran en fotballkamp på en skjermløs TV.

Anthony Welsh som Winston i Barber Shop Chronicles. Foto: Marc Brenner

Scenene kretser rundt hovedhistorien om Samuel, bevegende spilt av Fisayo Akinade, som jobber i barbersalongen «The Three Kings» sammen med farens beste venn (Cyril Nri) og den energiske jamaicanske sjarmøren (Antony Welsh). Rundt dem fletter Inua Ellams sammen et nettverk av frisører i Nigeria, Ghana, Zimbabwe og Sør-Afrika, alle fulle av menn som trenger litt mer enn bare en hårklipp. Blant de sterke prestasjonene finner vi Patrice Naiambana som en desillusjonert alkoholiker som raser mot Mandela og hans hule forsoningsforsøk, og Simon Manyonda som en hipster som stammer seg gjennom en diskusjon om den semantiske forskjellen mellom ulike varianter av n-ordet og om det er mulig å ta eierskap over begrepene – alt mens han iherdig siterer Tupac. Hammed Animashaun spiller en perfekt observert sørøst-London-sjarmør og dominerer scenen så publikum kneler av latter, mens Sule Rimis tirade om forfallet til språket Pidgin blir et tankevekkende øyeblikk. Hans observasjon om at Pidgin er en kommunikasjonsform som forener alle med afrikansk opphav og gjør at talere av over 500 språk kan snakke sammen – og sorgen over at datteren svarer ham på «pene-London-engelsk» (RP) – er uvanlig rørende. Det er også fantastisk musikalsk ledelse fra Michael Henry, hvis acapella-komposisjoner punkterer og løfter de tyngre temaene.

Cyril Nri som Emmanuel og Kwami Odoom som Ethan i Barber Shop Chronicles. Foto: Marc Brenner For alle som har vokst opp i det sørøstlige London, føles dette stykket på høy tid. Afro-karibiske frisørsalonger har vært en like fast del av bybildet som The Cat of Catford eller Cutty Sark. Det var flott å få et innblikk i en kultur som tydeligvis er så mye mer enn bare en klipp, selv om jeg fant deler av diskusjonen om svart maskulinitet litt gammeldags. Det var interessant å høre hvordan Mandela, Martin, Malcolm, Mugabe, Fela, Tupac og andre ikoner har formet representasjonen av den svarte mannen i kulturen, men jeg ventet kanskje på en referanse til Obama og hvordan han har utfordret disse arketypene for svarte menn som vokser opp i det 21. århundre. Som Cyril Nris karakter bekrefter i sluttscenen, er det viktigste spørsmålet: «Hvordan går vi videre, hva gjør vi nå?». Dermed avsluttes kvelden på en svært positiv og håpefull tone.

BESTILL BILLETTER TIL BARBER SHOP CHRONICLES PÅ NATIONAL THEATRE