ANMELDELSE: Berberian Sound Studio, Donmar Warehouse ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Berberian Sound Studio, som nå spiller ved Donmar Warehouse i London.

Tom Espiner i Berberian Sound Studio. Foto: Marc Brenner Berberian Sound Studio.

Donmar Warehouse

15. februar 2019

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

Basert på Peter Stricklands originale filmmanus, har regissør Tom Scutt og forfatter Joel Horwood skapt et intenst psykologisk drama som strammer grepet om deg gjennom de nitti minuttene forestillingen varer. Lyddesigneren Gilderoy ankommer Italia for å jobbe på det han tror er en film om hester. Det viser seg imidlertid å være en grøsser – selv om regissøren nekter hardnakket på det – og Gilderoy blir stadig mer besatt av arbeidet med de blodige lydeffektene, spesielt til filmens makabre klimaks. Skillet mellom virkelighet og fiksjon viskes ut etter hvert som han mister kontakten med moren hjemme i England, som er i ferd med å bli blind, og lydstudioet blir hans eneste tilværelse.

Beatrice Scirocchi og Lara Rossi i Berberian Sound Studio. Foto: Marc Brenner

Denne utviskingen av virkeligheten etableres umiddelbart gjennom en smart åpningssekvens som beveger seg fra voiceover til lydeffekter (Foley) til skuespillernes inntreden. Donmar Warehouse er den perfekte scenen for denne usettende fortellingen. Anna Yates og Scutt har designet et utmerket lydstudio-sett, og sammen med Ben og Max Ringhams eminente komposisjoner og lyddesign (stykkets egentlige stjerne), føles det som om vi blir murt inne i studioet sammen med Gilderoy. Vi myser for å skimte bevegelser i skyggene, frykter banking på døren når ingen er der, og strategisk plasserte smell fikk publikum til å hoppe i stolene!

Tom Brooke. Foto: Marc Brenner

Stykket bæres av en glimrende prestasjon fra Tom Brooke i rollen som Gilderoy. På mange måter er dette den klassiske beretningen om en engelskmann på dypt vann i utlandet, bekymret for utgiftene og i kamp med språket. Ansiktsuttrykkene hans er en fryd å følge; han tar oss med fra engstelse via begeistring over det avanserte utstyret, til sjokket over filmens kyniske bruk av sex og vold, og til slutt den totale utmattelsen idet hans mentale helse svikter – han er rett og slett trollbindende.

Sidney Kean. Foto: Marc Brenner

Handlingen er lagt til 1970-tallet, og stykket utforsker også misbruk og seksualisering av vold mot kvinner, samt manipulasjonen skuespillere utsettes for. Dette kommer tydelig frem gjennom stemmeskuespilleren Sylvia, lidenskapelig tolket av Lara Rossi, som motsetter seg presset om å dubbe torturscenene og stormer ut. Samtidig drives kollegaen Carla (Beatrice Scirocchi) mot sammenbrudd av Gilderoys besatte jakt på det perfekte skriket. Tom Espiner og Hemi Yeroham er svært fornøyelige som lydeffektmakerne Massimo og Massimo – du vil aldri se på grønnsaker på samme måte etter å ha sett hvor anvendelige de kan være for å gjenskape lyden av tortur! Enzo Cilenti er også imponerende som den bøllete Francesco, som presser kunstnerne til det ytterste.

Usettende og underholdende – dette er en stram og konsis teateropplevelse som opererer på mange underbevisste plan og unngår billige triks for å sjokkere oss. Du får følelsen av at Gilderoy aldri vil komme seg ut av studioet, og du er takknemlig når du oppdager at du selv kan det.

Spiller til 30. mars 2019

BESTILL BILLETTER TIL BERBERIAN SOUND STUDIO NÅ