ANMELDELSE: Blood Brothers, Churchill Theatre (Storbritannia-turné) ✭✭✭✭

ensemblet i Blood Brothers (tidligere produksjon) Blood Brothers

Churchill Theatre

22. februar

4 stjerner

Bestill billetter

Nå som Billy Elliot snart takker for seg i West End, føles det bare rett at en annen 80-tallsfortelling om arbeiderklassens utfordringer legger ut på veien igjen.

Blood Brothers er naturligvis en stor suksess i seg selv – den vant Olivier-prisen for beste nye musikal i 1983, og nyoppsetninger har siden høstet en rekke priser verden over.

Historien er enkel, men genial; den fattige og uheldige Mrs Johnstone har allerede fem barn og venter tvillinger. Hun jobber som vaskehjelp hos den barnløse Mrs Lyons, som tilbyr seg å ulovlig adoptere en av babyene. Begge mødrene gjør sitt ytterste for å holde tvillingene adskilt, men til tross for vidt forskjellige oppvekstsvilkår, blir guttene venner og til slutt «blodsbrødre».

Dette er et dypt politisk stykke som utforsker debatten om arv kontra miljø, og hvordan et barns omstendigheter kan bane vei mot enten suksess eller undergang. Forestillingen viker heller ikke unna mørke temaer; de briljante åpnings- og sluttsenene er blant de mørkeste man finner i musikalsjangeren.

Mengden tårer som ble felt rundt meg på Churchill Theatre tyder på at Blood Brothers fortsatt treffer publikum midt i hjertet. Partituret er like slagkraftig som før, og store nummer som Tell Me It’s Not True, Miss Jones og Bright New Day har i behold både emosjonell tyngde og humor.

Likevel bærer stykket preg av sin tid, og enkelte deler av manuset føles noe datert – spesielt scenene som omhandler depresjon. Grepet med voksne skuespillere i barneroller er litt uvant i starten, selv om dette går seg til etter hvert som karakterene «vokser opp».

På mange måter hviler forestillingens suksess på prestasjonene til de to brødrene, Mickey og Eddie. Sean Jones har spilt rollen som Mickey i mange år og regnes av mange som den beste tolkningen av rollen noensinne.

Det er lett å forstå hvorfor; det er en usedvanlig kompleks og mangefasettert prestasjon, der vi følger karakteren fra en sjarmerende guttunge til en nedbrutt voksen mann. Joel Benedict imponerer også som den veloppdragne, men naive Eddie. De to har en gnistrende kjemi som gir historien den nødvendige emosjonelle tyngden.

Lyn Paul (tidligere fra The New Seekers) var en utmerket Mrs Johnstone; moderlig, feilbarlig og med en ekte «Scouse»-sjel. Kristofer Harding var også en kraftfull forteller som overvåket begivenhetene med en truende tilstedeværelse.

Skuespillerne leverte varene til tross for tidvis svak lyd; en skjærende klang i lyden gjorde dessverre enkelte tekstlinjer helt uforståelige. Andy Walmsleys scenografi er så funksjonell som man kan forvente av en turnéprodukson, men den fanger effektivt det urbane og grå Liverpool slik det var under Thatcher-perioden.

Blood Brothers er en tidløs klassiker med en spennende historie og et atmosfærisk lydbilde. Selv om den viser visse tegn på slitasje, gjør de fenomenale skuespillerprestasjonene denne turnéen til et must for alle teaterinteresserte.

BESTILL BILLETTER TIL UK-TURNÉEN AV BLOOD BROTHERS