ANMELDELSE: Circus 1903, Royal Festival Hall, Southbank Centre ✭✭✭✭✭

Ray Rackham og sønnen Barnaby anmelder Circus 1903, som er tilbake for å glede publikum i julesesongen i Royal Festival Hall på Londons Southbank.

Circus 1903 på Southbank Centre. Foto: Dan Tsantilis Circus 1903

Royal Festival Hall

Southbank Centre, London

Bestill billetter – Bestill nå og spar 47 % på Circus 1903-billetter

Circus 1903 har vendt triumferende tilbake til Southbank i en forestilling som i hvert fall denne anmelderen håper blir en fast juletradisjon.

I det publikum går inn i salen, blir de møtt av Todd Edward Ivins’ stemningsfulle scenografi, som – selv om den holder seg innenfor prosceniet – effektivt fjerner den litt institusjonelle følelsen som ofte preger Festival Hall. David Williamsons ringside-leder Willy Whipsnade, kanskje et av de mest sjarmerende menneskene på planeten, vandrer lunt gjennom midtgangene og prater med publikum mens de finner plassene sine. Han bryter elegant ned den fjerde veggen allerede før festlighetene starter.

Dødens hjul i Circus 1903. Foto: Dan Tsantilis

Evan Jollys velskrevne partitur introduserer de mange numrene, og fungerer som et flott vevd teppe av undring. Musikkens punktering understreker de spennende øyeblikkene på scenen, og gir publikum tydelige signaler om når de skal gisp, juble og – viktigst av alt – applaudere. Aktene er en herlig blanding av karneval, vaudeville og folkefest som utfyller hverandre perfekt. Francois Bories humoristiske og tradisjonelle sjonglering med staver star side om side med Ganbayar Munkhbat og Andryei Batbokd, som heller sjonglerer med menneskekropper. Rokardy Rodriguez’ balansekunst fikk store deler av publikum til å se mellom fingrene i spenning, og kontorsjonisten Senayet Asefa Amare er et syn for guder. Men showets virkelige stjerner vil alltid være de vakkert utformede dukke-elefantene; en krysning mellom War Horse, Jim Henson-magi og klassisk marionett-teknikk. Scenene med elefantene er så vakre at man virkelig føler det tette båndet mellom trener og dyr. Dukketeateret er prikken over i-en i en forestilling som fullt ut omfavner både sjangeren og tidsepoken.

Peanuts i Circus 1903. Foto
: Dan Tsantilis

Det ble felt mer enn én tåre i løpet av et lavmælt og vakkert øyeblikk mellom Williamson og et barn fra publikum, etter det som bare kan beskrives som et vilter eventyr med en vaskebjørn-dukke. Her hvisker sirkusdirektøren til barnet at man alltid skal prøve å «være den beste utgaven av deg selv, så vil du fylle verden med magi». Et vidunderlig budskap i den mest fantastiske tiden av året.

Enkelheten i konseptet bak Circus 1903, kombinert med den detaljrike utførelsen, er slående. Selv om vi vet at vi er i hjertet av London (av barna som ble invitert opp på scenen, hadde vi hele to Matildaer og en Indigo), føles det som om vi blir transportert til et magisk sted og en tid som vanligvis bare finnes i drømmer. En perfekt forestilling på alle måter, som jeg virkelig håper pryder Southbank også i julen 2020!

BARNABYS ANMELDELSE: 5 stjerner

Jeg elsket Circus 1903 så mye at jeg ba pappa om å kjøpe billetter til en forestilling til før jul. Det var så morsomt da sirkusdirektøren tok med barn fra publikum opp på scenen. Queenie og Peanut (elefantene) var helt geniale, jeg trodde de var ekte elefanter. Alle burde se dette showet!

Queenie og Peanuts i Circus 1903. Foto: Dan Tsantilis