ANMELDELSE: Constellations, Trafalgar Studios ✭✭✭✭✭

Joe Armstrong som Roland og Louise Brealey som Marianne. Foto: Helen Maybanks Constellations

Trafalgar Studios 1

14. juli 2015

5 stjerner

Kjøp billetter Jeg gikk til Constellations med en viss skepsis. Jeg hadde lest min kollegas femstjerners anmeldelse av stykket på Broadway med Jake Gyllenhaal og Ruth Wilson. En fascinerende anmeldelse som fikk meg til å lure på hvordan et stykke kunne fortjene så mye skryt fra en streng kritiker.

Jeg ankom tidlig og leste programnotatene fra professor Michael Duff, og begynte å lure på om det faktisk var samme forestilling jeg skulle se. Hans uforståelige forklaring av parallelle universer gjorde meg forvirret og usikker på om jeg i det hele tatt ville forstå det som foregikk på scenen. Jeg hadde imidlertid ingenting å frykte.

Constellations er en 75 minutter lang perle av et teaterstykke. Det handler om ting som skjer, ting som kan skje og ting som kunne ha skjedd – akkurat som i det virkelige liv. På samme måte som filmen Sliding Doors utforsker «hvis/om»-problematikken rundt hva som skjer om man velger én vei framfor en annen, ser Constellations på et forhold slik det eksisterer over flere parallelle virkeligheter. De som liker serier som Stargate eller Star Trek vil kjenne igjen elementer her, men i en langt mer jordnær og realistisk innpakning enn i klassisk science fiction.

Joe Armstrong (Roland) og Louise Brearley (Marianne) leverer utrolige prestasjoner som er dypt rørende og tidvis svært morsomme. Ferdighetene som kreves for å holde disse karakterene levende i ulike virkeligheter, med alle de subtile forskjellene og nyansene det medfører – og å snu karakteren på en femøring på et brøkdel av et sekund – vitner om et enormt talent. Skuespillerprestasjonene alene er nok til å gi denne forestillingen fem stjerner.

Etter å ha sett Nick Paynes manus, innser man hvor mye denne produksjonen avhenger av ferdighetene til ikke bare skuespillerne, men også regissør Michael Longhurst, scenograf Tom Scutt og lysdesigner Lee Curran. Denne kreative kvartetten, sammen med Armstrong og Brearley, gjør Constellations til en fantastisk teateropplevelse. Det svarte onyx-gulvet med sekskantede fliser og de drømmeaktige ballongene som svever over hodene deres, skaper en atmosfære som passer Paynes tekst perfekt.

For Constellations er ikke et tradisjonelt oppbygd stykke; scenene varierer i lengde fra bare noen sekunder til flere minutter. Disse to karakterene finner hverandre i hvert eneste univers, og de fortsetter å finne hverandre.

Det er vanskelig å overgå Stephens kommentarer om stykket fra hans anmeldelse, så jeg skal ikke prøve på det en gang. Alt jeg kan si er at du bør benytte den korte anledningen du har nå til å dra til Trafalgar Studios for å se Constellations mens du ennå kan.

Constellations spilles på Trafalgar Studios fram til 1. august 2015