ANMELDELSE: Faustaff, Cockpit Theatre ✭✭

Faustaff

Cockpit Theatre

20. november

2 stjerner

Tittelen Faustaff setter listen høyt med sin lekne kombinasjon av Faust-myten og Falstaff-komedien (selv om sistnevnte dessverre aldri dukker opp). Men denne britiske-meksikanske samproduksjonen lever dessverre ikke opp til verken Marlowe eller Shakespeare; i stedet får vi en tam og til tider forvirrende forestilling.

Premisset er i utgangspunktet smart: vi møter Faust-skikkelsen i moderne drakt. Forfatteren Gily Jacoby selger sjelen sin til Djevelen – her i form av en ondskapsfull ghostwriter som hjelper henne med å utvikle stadig mer makabre litterære plott. Hun blir etter hvert overbevist om at livet imiterer kunsten når historiene hennes begynner å gå i oppfyllelse, med tragiske konsekvenser for hennes nærmeste.

Grunntanken er en interessant vinkling på prisen for moderne berømmelse, men Diego Sosas manus yter den ikke helt rettferdighet. Dialogen føles påtvunget og tungrodd, spesielt i de romantiske scenene som virker hentet rett ut av en parodi på dårlig kiosklitteratur. Det er mulig noe har gått tapt i oversettelsen, men manuset tipper altfor ofte over i det klisjéfylte og overdramatiske.

Stykket beskriver seg selv som en «svart komedie», men det var langt mellom latterkulene. De komiske innslagene er ment å komme fra to detektiver – en slags autistisk savant som blir blind, og en klønete tulling som blir døv. Vitsen blir fort gammel, og scenene med disse to var utvilsomt kveldens svakeste.

Lesley Lightfoot gjør en iherdig innsats som Gily Jacoby og leverer et troverdig portrett av den plagede forfatteren. Bernard O’Sullivan gir også en naturlig prestasjon som etterforsker Paterson. Den klossete dialogen fører imidlertid til at resten av ensemblet sliter med å gi karakterene sine dybde, spesielt Jonson Wilkinson, hvis mange mannlige roller ble i overkant like.

Til tross for disse åpenbare svakhetene er Cockpit Theatre et fantastisk scenerom, og lysdesignet ble brukt effektivt for å skape spenningsmomenter. Merkelig nok syntes noen i staben at det var en god idé å ta produksjonsbilder underveis, og den evinnelige klikkingen fra kameraet var et forstyrrende element gjennom hele forestillingen. Det er en jobb som definitivt burde vært gjort under generalprøven.

Publikums dom er kanskje ikke alt, men når fire personer fra den allerede lille salen velger å gå midt under Faustaff, sier det sitt. Det er ikke akkurat subtil kritikk, men det er lett å forstå hvorfor: et godt konsept som dessverre har endt opp i en skuffende utførelse.

Faustaff spilles på Cockpit Theatre frem til 6. desember.