ANMELDELSE: In Basildon, Queen's Theatre, Hornchurch ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder David Eldridges skuespill In Basildon, som nå spilles ved Queen's Theatre, Hornchurch.

Foto: Mark Sepple In Basildon.

Queen’s Theatre, Hornchurch

16. mars 2019

4 stjerner

Bestill billetter

Som startskudd for programmet Essex on Stage, har Queen’s Theatre i Hornchurch brakt David Eldridges stykke fra 2012, In Basildon, hjem til Essex. Eldridges drama om en Essex-familie og spenningene mellom dem ble først satt opp på Royal Court, og det oser av autentisitet. Publikums latter runget i salen da de gjenkjente sine egne liv og trakter på scenen. Mens Len ligger for døden i en seng i stuen, samles familien. Helt fra start er bitterheten og gnisningene mellom søstrene hans, Maureen og Doreen, til å ta og føle på. Splittelsen forsterkes når Ken, Lens bestevenn, får i oppgave å utføre Lens siste ønske: å lese opp testamentet. Nevøen Barry og kona Jackie er avhengige av å arve huset, men hva var det egentlig som førte til at søstrene ikke har snakket sammen på årevis? Når de samles til begravelse og testamentopplesning, avslører den siste akten – satt til 1992 – frøene til konflikten. Den gir et glimrende bilde av Storbritannia og politikken sett og opplevd av arbeiderklassen frem til 2010. Det er så mye som fortsatt treffer, inkludert bekymringer om flytting av bilproduksjon; uten at B-ordet (Brexit) noen gang nevnes, føles det både aktuelt og friskt.

Foto: Mark Sepple

Stykket bæres frem av et fremragende ensemble. Lucy Benjamin gnistrer av anspenthet som Maureen, men hun er den mest avslappede av søstrene – praktisk anlagt i sin flørting med Ken (en strålende, jordnær Essex-mann spilt av Patrick Driver), mens hun bærer bitterheten som et skjold. Som Doreen formidler Beverley Klein hennes behov for bekreftelse på en utmerket måte – det er en hyllest til manuset at man forlater teateret uten å dømme noen av karakterene for deres handlinger. David Hemsted som Barry holdt på å stjele hele showet som den perfekte personifiseringen av en «Essex boy» – ingen stereotypi her, men en mangefasettert karakter, matchet av Emily Houghton som kona Jackie. Det står så mye på spill for disse to. Shelly representerer familiens ambisjoner som den første som begynte på universitetet, og Charlotte Law traff meg virkelig i rollen som familiemedlemmet som drar hjemmefra og aldri egentlig vender tilbake. Selv om jeg syntes Shelly sin snobbete dramatiker-kjæreste Tom var litt karikert, vakte hans nedlatende holdning både latter og forakt hos publikum. På samme måte er Peter Temples rolle som presten preget av bred komikk, men han er utrolig morsom og vakkert gripende i rollen som Len i den siste scenen – fanget mellom to krigende søstre, der vi forstår at han ofret sine egne drømmer. Connie Walker har noen herlige scener som nabokona Pam, som alltid var svak for Len, og som får sin hevn over Doreen via gele-ål! Natasha Jenkins’ scenografi, rammet inn av svart mørke på sidene, gir en følelse av at man spionerer og lytter på en ekte familie.

Foto: Mark Sepple

Styrken i regissør Douglas Rintouls utmerkede produksjon er at den lar stykket puste; det er fantastiske øyeblikk av sårhet og refleksjon midt i alle kranglene, og hver replikk sitter som et skudd. Men dette skyldes Eldridges enestående manus, som er rotfestet i erfaring, ekte og genuint. Det er flott å høre disse stemmene på scenen og se publikum respondere med gjenkjennelse og varme. Jeg vet ikke om jeg har bodd i Essex lenge nok (25 år) til å regnes som en «æresborger» ennå, men jeg elsket å være i deres selskap. Dra og se In Basildon i Essex – du vil få en strålende opplevelse!

Spilles til 30. mars 2019

BESTILL BILLETTER TIL IN BASILDON