ANMELDELSE: Lonely Planet, Trafalgar Studios 2 ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Lonely Planet, som nå spilles på Trafalgar Studios 2.

Alexander McMorran (Jody) og Aaron Vodovoz (Carl) i Lonely Planet. Foto: Richard Hubert-Smith Lonely Planet Trafalgar Studios 2

14. juni 2018

3 stjerner

Bestill billetter nå

Steven Dietz’ stykke ble opprinnelig satt opp i 1993, i selskap med andre AIDS-relaterte stykker som My Night With Reg og Angels in America. Her får stykket sin britiske première med denne produksjonen som er overført fra Tabard Theatre. Det er en nokså mild og hjertevarm komedie om to venner som forsøker å overleve epidemien. Jody driver en kartbutikk, er litt av en kart-nerd, og en stille, forsiktig mann. Vennen Carl har ingen fast jobb, innrømmer at han er en løgnhals, og lever et travelt liv utenfor butikken. Jody blir stadig mer preget av agorafobi etter hvert som verden utenfor føles mindre trygg, og Carl forsøker å oppmuntre ham til å forlate butikken. Gjennom hele stykket bringer Carl stadig nye stoler inn i butikken, og stykket anerkjenner sin gjeld til Ionescos Stolene.

Aaron Vodovoz (Carl) og Alexander McMorran (Jody) i Lonely Planet. Foto: Richard Hubert-Smith

Samspillet mellom de to er svært godt skildret, og Ian Browns regi har fint tempo. Likevel blir metaforene noe åpenbare; avsløringen om at stolene representerer hver venn og bekjent de har mistet til sykdommen, er forutsigbar fra starten av. Jodys drømmer, der han alltid motvillig tvinges til å være helten, understreker hans handlingslammelse i møte med krisen litt vel tydelig. Det er også noen i overkant lange foredrag om kart, noe som gjør analogien om å kartlegge krisen og følelsen av å være ensom på en enorm planet litt repetitiv. Som Jody opplevde jeg Alexander McMorran som noe stiv i sin skildring av karakterens hverdagsangst, men han formidler sorg på en utmerket måte. I kontrast er Aaron Vodovoz en kilde til energi som Carl – en svært sympatisk og underholdende skikkelse.

Aaron Vodovoz (Carl) og Alexander McMorran (Jody) i Lonely Planet. Foto: Richard Hubert-Smith

Tiden har kanskje tæret litt på stykket, men det byr på noen glimrende replikker, og vennskapet fremstår som ekte. Det er en fantastisk scene der de leker Star Wars med kartrør som lyssabler, og det er i det hele tatt et veldig kjærlig stykke. Selv om det er noe tynt (stykket kunne med fordel ha vært strammet inn og spilt uten pause), er det en hyggelig kveld i teatret, og flott å få se et AIDS-drama som sjelden settes opp her i Storbritannia. Spilleperioden suppleres av enkelte spørsmålsrunder og gjestetaler, og settes opp som en del av Pride i London.

Spilles frem til 7. juli 2018

BESTILL BILLETTER TIL LONELY PLANET NÅ