ANMELDELSE: Nine Foot Nine, Bunker Theatre ✭✭

Sophie Adnitt anmelder Nine Foot Nine, presentert på Bunker Theatre som en del av Breaking Out Festival.

Alexandra James som Cara i Nine Foot Nine. Foto: Katie Edwards Nine Foot Nine

Bunker Theatre

2 stjerner

Bestill billetter nå Som en del av Breaking Out-festivalen på Bunker Theatre – et program som gir en plattform for nye teaterkompagnier – stiller Nine Foot Nine et fascinerende, om enn noe absurd spørsmål: Hva ville skje hvis kvinner over hele verden plutselig vokste til en høyde på nesten tre meter?

Det unge paret Cara og Nate forbereder seg på fødselen av sitt første barn når en global tilstand plutselig rammer – alle kvinner begynner uforklarlig å vokse, og mange når en høyde på ni fot i løpet av få dager. Det er en smertefull og skremmende prosess for de som vokser. Men etter hvert som tiden går, blir denne veksten en uunngåelig del av livet for unge kvinner overalt. Tenåringsjenter konkurrerer om å være de første til å vokse, de viser stolt frem sine sølvglinsende strekkmerker, pynter dem med glitter og arrangerer fester når prosessen er fullført – sammenligningen med menstruasjon er uunngåelig. Plutselig er kvinnene fysisk sterkere enn noen gang før, og de begynner å gjennomføre sosiale endringer som raskt sprer seg over de neste seksten årene og blir den nye normalen. Cara, som nå er nybakte mor, forlater Nate og babyen Sophie for å slutte seg til denne nye politiske revolusjonen, noe som skaper en splittelse i familien som vil vare i årevis.

Paul O'Dea som Nate i Nine Foot Nine. Foto: Katie Edwards

Dette timelange stykket av Sleepless Theatre Company har sine lyspunkter, men dessverre klarer det ikke å holde kvaliteten hele veien. Det unektelig merkelige sentrale konseptet krasjer med et forsøk på et sosialt budskap som aldri blir helt tydelig. Det som også er frustrerende, er mangelen på forklaringer. Vi får aldri vite hvorfor kvinnene plutselig vokser (og hvorfor akkurat nå?), eller hvordan bevegelsen blir politisert. Selv om "hva hvis"-scenarioet i kjernen av stykket er morsomt, er det rett og slett ikke sterkt nok til å bære en hel forestilling.

Selv om størstedelen av manuset flyter godt, faller det for ofte inn i over-poetiske vendinger, med den forstyrrende følelsen av at folk ikke snakker slik i det virkelige liv. Dette forsterker inntrykket av at stykket er usikkert på om det vil være forankret i realisme eller i det fantastiske. Spesielt den siste halvdelen lider under dette, da den blir ufokusert og retningsløs. Nine Foot Nine er på sitt beste når det tar for seg det praktiske hverdagslivet; en serie reklame-jingler for produkter rettet mot de høye kvinnene er et av kveldens høydepunkter, og gir et skarpt poeng om hvordan næringslivet alltid finner en måte å profittere på, uansett hvor merkelig fenomenet er.

Natalie Kimmerling som Sophie i Nine Foot Nine. Foto: Katie Edwards

Alexandra James, Paul O’Dea og Natalie Kimmerling utgjør en sjarmerende trio som Cara, Nate og datteren Sophie, men de blir ofte begrenset av en nokså enkel regi og et manus som drar dem inn i krangel etter krangel som raskt mister sin emosjonelle kraft. Det er tilløp til interessante konsepter – for eksempel berører en scene kort separering av de høye tenåringene fra andre elever – men disse forblir mer som digresjoner som aldri blir utforsket på en tilfredsstillende måte.

Forestillingen er tekstet, noe som hjelper med å flytte handlingen frem og tilbake i tid, men tekniske feil under akkurat denne forestillingen distraherte for mye fra selve stykket. Alt i alt er resultatet en samling gode ideer som trenger grundig bearbeiding, og Nine Foot Nine treffer aldri helt blink.

Spiller til 7. juli 2018

BILLETTER TIL NINE FOOT NINE

Les andre anmeldelser.