ANMELDELSE: Trois Ruptures / Three Ruptures, Chelsea Theatre ✭✭✭

Trois Ruptures / Three Ruptures

Chelsea Theatre

22. januar 2015

3 stjerner

Trois Ruptures leder tankene hen til Ionescos verker og er en triptyk av brudd – forhold som tar slutt av ulike grunner: utmattelse, undertrykt homofili og nettroll-lignende hat, alle med varierende grad av voldelige utfall.

Stykket gir også assosiasjoner til Caryl Churchills nyeste verker, med raske tekstgjentakelser som forener stykkets reflekterte, om enn vulgære humor, med et tydelig bilde av det vanviddet som kan oppstå når et forhold går i oppløsning.

Både Edith Vernes og Chris Campbell leverer stødige prestasjoner. Deres komiske timing er upåklagelig.

Scenografien er enkel, men elegant, bestående kun av et bord og gardiner som også fungerer som filmskjermer. Marianne Badrichani har skapt en tydelig visjon, og film- og lyddesignet utfyller scenearbeidet på en utmerket måte.

Selv om skuespillerprestasjonene er strålende, etterlater stykket publikum noe uberørt. Man forstår de intellektuelle begrunnelsene bak dramatiker Rémi De Vos' valg, men teksten appellerer mer til hode enn til hjerte.

Trois Ruptures er utvilsomt en fornøyelig teateropplevelse. Det er urovekkende, men mangler kanskje den nødvendige narrative drivkraften for å rettferdiggjøre sitt eget ubehag.

Likevel er teater som får en til å tenke, alltid verdt å få med seg.

Anmeldelse av James Garden