ANMELDELSE: Twist Of Lemon, St James Theatre Studio ✭✭✭✭

Twist of Lemmon er et enmannsshow av Chris Lemmon, Jack Lemmons eneste sønn. I denne uformelle forestillingen får vi et glimt inn i hvordan det er å vokse opp i skyggen av en verdenskjent stjerne, og hvordan det påvirker et helt vanlig far-sønn-forhold. Chris Lemmon er vittig, varm, og han er – heldigvis – ikke Jack Lemmon selv; det gir ham den nødvendige avstanden og klarheten til å virkelig vurdere farens feil og mangler. Det er en hjertevarm kveld der Chris småprater og stammer, og tydelig koser seg med å imitere farens mest kjente replikker – selv om jeg personlig foretrakk de øyeblikkene der han snakket rett fra levra som seg selv.

Helt fra start oser kvelden av glamouren fra Hollywoods gullalder. Omgitt av strålende portretter av filmstjerner trer vi inn i den intime studiescenen på St James’s Theatre. Strykermusikk over et sprakende lydanlegg ønsker oss velkommen mens vi finner plassene våre rundt småbord med flakkende lys. Atmosfæren minner om en regnfull søndag hjemme under teppet foran en gammel svart-hvitt-film; lunt, velkjent og littegrann spennende.

Mens filmrullene går og vi får servert en montasje av Jack Lemmons største øyeblikk, sitter Chris i salen og ler med oss – en bekreftelse på at han på mange måter er mer lik oss enn sin berømte far. Lemmon jr. sprudler av energi, og historiefortellingen og den komiske timingen sitter som et skudd. Han portretterer Jack vakkert i det øyeblikket faren innser gleden ved å stå på scenen og få folk til å le. Samtidig er observasjonene hans fra stormens øye like skarpe. Han spør oss åpenhjertig: «Hvordan følger man i fotsporene til en kjempe?», tydeligvis fremdeles usikker og på leting etter svaret selv. Arven etter farens Oscar-vinnende karriere veier tungt på gutten som, slik det ofte skjer, oppdager at han har egne kunstneriske ambisjoner. Heldigvis valgte Chris sin egen vei og utmerket seg som musiker før han til slutt ble trukket mot skuespillet. Historiene og de små anekdotene krydres med jazz-klassikere i egne arrangementer, fremført med både kraft og eleganse.

Jacks kjælenavn på sønnen var «hotshot» – et lite stikk til guttens golfferdigheter – og i et annet univers kunne denne multitalentfulle mannen ha dratt nytte av den samme «rene flaksen» som preger den lunefulle filmbransjen. Men til tross for den naturlige knuffingen og konkurransen mellom far og sønn, fremstår forholdet deres som preget av dyp hengivenhet og kjærlighet. I de mer ærlige og såre øyeblikkene konfronterer Chris farens alkoholisme med verdighet og varme. Hva enn han måtte ha følt som barn eller ungdom, er nå erstattet av refleksjon og raushet; han dømmer aldri mannen han til slutt lærte seg å sette pris på og elske som et feilbarlig menneske.

Det sies at vi må «knuse våre idoler» for å bli voksne. Vi må tre ut av våre foreldres skygge og løsrive oss fra deres autoritet – men som Chris helt riktig påpeker, er dette betydelig vanskeligere når du hele tiden defineres ut fra ditt forhold til noen andre, når du bare er et objekt: «der er sønnen til Jack Lemmon». Selv om listen over Hollywood-stjerner Chris nevner er imponerende, kan navnedroppingen til tider føles litt påtvunget og få oss vanlige dødelige til å føle oss ganske fjerne fra de megastjernene han snakker så uanstrengt om. A Twist of Lemmon er kanskje preget av en sentimentalitet som er typisk amerikansk, men det er like fullt en vidunderlig rørende kveld i teateret.

Twist Of Lemmon spiller i St James Theatre Studio frem til 18. juni 2016.