STORT INTERVJU: Brenda Edwards om Hairspray

Vi har tatt en prat med Brenda Edwards, som spiller Motormouth Maybelle i den pågående turnéen med musikalen Hairspray. Brenda Edwards Kan du fortelle oss litt om Motormouth Maybelle – og hva som tiltrakk deg ved rollen? Jeg husker at jeg så originalfilmen, og så dro jeg for å se musikalen i 2007 på Broadway og i 2008 i West End. Jeg koste meg skikkelig med hele forestillingen, men ble spesielt begeistret for Motormouth-figuren. Siden jeg har både sønn og datter selv, kunne jeg relatere meg til den omsorgsfulle, sterke og beskyttende siden hennes – der hun må ha kontroll – og så den underholdende siden, der hun spiller musikken sin og har det gøy med alle. Samtidig har hun også den alvorlige siden, der hun lytter og stiller opp om noen trenger et øre eller en skulder. Men hun har sine egne meninger om ting, og hun er ikke redd for å si dem høyt. Med sin egen platesjappe er hun, synes jeg, et slags samlingspunkt – stedet der alle ungene i nabolaget kan komme og henge. Og sangene hun synger er helt fantastiske! Hun har en stor personlighet, litt som meg, så jeg synes det er en perfekt rolle. Du var med på forrige Hairspray-turné – hva gjorde at du ville tilbake? Jeg hadde lyst til å være med på denne turnéproduksjonen for andre gang, fordi den virkelig hjalp meg gjennom det jeg sto i da jeg, etter første halvdel av turnéen, fikk diagnosen brystkreft i stadium 3. Sangene i showet er oppløftende på så mange måter, og det å stå på scenen gjorde at jeg ikke bare fokuserte på cellegiften. En av sangene jeg synger – og som jeg hentet spesielt mye styrke fra – var I Know Where I Have Been. Ordene hadde allerede så stor betydning for meg, og gjennom resten av turnéen hjalp den meg å holde meg positiv og fortsette å tenke på lysere dager. Så ja – for meg ble det veldig terapeutisk, akkurat det jeg trengte. Det er også veldig viktig for meg å få gjort turnéen igjen, fordi jeg har noen personlige «demoner» å jobbe med rundt det å klare hele runden denne gangen. Det var ett spillested jeg ikke klarte i det hele tatt. Men vi skal tilbake dit: Venue Cymru i Llandudno. Jeg kjørte dit fra forrige sted, Milton Keynes, på søndagen, og våknet mandag og kunne ikke gå. Jeg ble bare sittende fast der i flere dager mens alle andre spilte forestilling – jeg var så lei meg! Så ja, jeg gleder meg til denne andre turnéen av så mange grunner! Hvordan har det vært å være tilbake i prøver? Føles det annerledes enn sist? Herregud, ja! Det er helt fantastisk! Jeg syntes koreografien til Drew McOnie var mye første gangen (og det var den). Men denne gangen er det nesten som om vi gjør alt vi gjorde sist – og så legger vi på like mye en gang til, haha – men på akkurat samme tidsrom. Jeg tror også at siden jeg åpenbart ikke har trent så mye det siste året, så synes jeg det er litt tøffere denne gangen å komme opp i tempo. Men jo mer vi kjører gjennom, jo lettere blir det … beste «all singing, all dancing»-treningsøkta noensinne!! Jeg elsker det. Ensemblet er så talentfullt, og jeg koser meg med å bli kjent med alle. Men det er helt nydelig – det er så gøy, og energien! Energinivået er skyhøyt fra start til slutt. Fra Good Morning Baltimore til You Can’t Stop the Beat skjer det bare så utrolig mye. Dette fantastiske, nye ensemblet – alle er helt på. Etter to uker kjørte vi første akt og hadde begynt å jobbe oss inn i andre akt. Så i uke tre handlet det mest om å få alt inn i kroppen. Tempoet går mye raskere enn det gjorde sist – hjernen rekker ikke å koble av. Jeg kan ikke vente! Jeg kan ikke vente! Vi har sett den nye scenografien, og den ser helt rå ut. Takis er så talentfull! Det kommer til å bli fantastisk! Den er større, lysere og «vakrere-enn-vakrest»! Det er ikke et ord, men jeg finner det opp! Hva kan publikum forvente av Hairspray? Hvis noen ikke kjenner showet – hvordan ville du beskrevet det med tre ord? Større, lysere og «vakrere-enn-vakrest»! Jeg elsker det! Publikum kan forvente energi, masse latter og noen fantastiske sanger spilt av et fenomenalt band – samtidig som man tar inn budskapet, som jeg synes er så aktuelt. Jeg vet, jeg høres ut som en hippie fra 60-tallet, men jeg skulle bare ønske at alle kunne spre litt kjærlighet og komme overens, legge forskjellene til side. For det vil alltid finnes ulike meninger – det er jo det som gjør oss til individer. Og jeg synes det er akkurat det dette showet rommer: uansett rase, størrelse eller meninger, så handler det til slutt om å komme sammen og vise en samlet front. Forhåpentligvis går folk ut av salen og tenker: «Ok, det ga meg noe å tenke på – samtidig som jeg fikk en strålende kveld på teateret.» Hva er favorittøyeblikket ditt eller favorittsangen i showet – og hvorfor? Jeg elsker bare You Can’t Stop the Beat, fordi den har så mange girskift. I prøvene kaller vi det Beat 1, Beat 2 og Beat 3. Og som jeg sa: Jeg liker at den samler oss alle – det er punktet der alle er sammen, og jeg synes det er briljant! Er det en by på turnéen du gleder deg ekstra mye til å besøke – og hvorfor? Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Belfast, fordi det var der jeg auditionerte til The X Factor. Opprinnelig skulle jeg besøke Giant’s Causeway … men jeg kom meg aldri dit, for auditionen skjedde og tok liksom over den siste dagen min der. Så jeg håper at jeg får det til denne gangen. Hairspray foregår på 1960-tallet – men hvis du kunne vært født i et annet tiår, hvilket ville det vært, og hvorfor? Jeg elsker periodedramaer, spesielt stilen og moten – frynser og perler og sånt. Jeg er som en skjære, for jeg elsker alt som glitrer: paljetter, perler og strass – det er bare meg! Så det er den epoken jeg skulle ønske jeg kunne vært i. Fantastiske kostymer! Fantastiske kjoler! Fantastiske hodeplagg! Brenda Edwards Hva er din favorittmusikal gjennom tidene? Åh … det er jo alle jeg har vært med i! Jeg … men bortsett fra dem, så likte jeg Motown, The Bodyguard, Les Misérables, og jeg gråt da jeg så Memphis. Og jeg elsket Jersey Boys! Det var sanger der som jeg ikke hadde innsett at jeg kunne – som faktisk var originalt av Jersey Boys. Jeg sang med hele veien. … Det er så vanskelig! Hva inspirerte deg til å begynne med musikal? Og hva var den første musikalen du så? Jeg ble født og oppvokst i kirken. Mange ganger hadde vi ikke mikrofoner, så vi måtte synge kraftig og bære lyden, og dermed vokste jeg opp med å synge i store rom. På en eller annen måte tror jeg at jeg blir trukket mot det … Men det var Sharon som fortalte meg at hun ble kontaktet av produsentene til Chicago da jeg var med i X Factor i 2005, for å komme på audition – og det var slik jeg fikk min første rolle i musikalteater. Det er en glede. Jeg føler meg så heldig som får opptre i alle disse vakre teatrene. Den første musikalen jeg så var Thriller Live – venninnen min og tidligere X Factor-lagkamerat Maria var med i showet. Hva vil du si er din største prestasjon eller høydepunkt i karrieren utenfor scenen. Jeg sier alltid at min største prestasjon i livet er barna mine – de er en velsignelse. Høydepunktet i karrieren min må være å spille inn debutalbumet mitt Bring It Back. Jeg er veldig stolt av sangene jeg skrev, og jeg føler at det viser alle sidene av personligheten min. Du har gjort strålende roller i Chicago og We Will Rock You, blant mange andre kjente produksjoner – finnes det andre musikalroller du drømmer om å spille? Jeg har veldig lyst til å skape en rolle fra bunnen av. Jeg skulle også elsket å spille Ursula hvis den noen gang kom til West End! Hvis du kunne danse i et hvilket som helst TV-program – bortsett fra The Corny Collins Show – hvilket ville det vært? Og hva ville vært signaturdansen din? Strictly Come Dancing – med jitterbug. Hairspray var opprinnelig basert på John Waters-filmen fra 1988. Hvis du kunne gjort en hvilken som helst annen film fra 1980-tallet om til musikal, hvilken ville det vært? Coming to America – det er en veldig morsom film. Kan du fortelle litt om opplevelsen din på The X Factor? Hvordan forberedte det deg på bransjen? Jeg likte programmet veldig godt. Det var masse prøver før hver direktesending på lørdagskvelden, så du måtte alltid være skjerpet. Det var spennende og utfordrende på samme tid, så det er egentlig ikke så ulikt scenen – liveshowene var foran et studiopublikum. Jeg synes det virkelig forberedte meg mentalt på denne bransjen, fordi du må ha … Mange sier til meg: «Blir du ikke lei av å gjøre det samme showet år etter år?» Men det er ikke det samme showet, fordi det er et nytt publikum hver kveld. Ensemblet lever på energien fra salen. Du viste det mange oppfattet som en urokkelig styrke i motgang – du turnerte med Hairspray samtidig som du kjempet mot kreft. Hvor viktig er det for deg å fortsette å inspirere og informere andre ved å skape bevissthet rundt dette? Det er veldig viktig. Hvis jeg ikke hadde snakket med noen som fikk meg til å kjenne etter kulen i utgangspunktet, kunne jeg vært i en helt annen situasjon nå. Det viser at det å snakke sammen er nøkkelen, og at hvis det får bare én person til å sjekke seg, så har jeg lykkes. HAIRSPRAY – TURNÉPLAN FOR STORBRITANNIA