INTERVJU: Hannah Vassallo – Dirty Dancing

Ingen setter Hannah Vassallo i hjørnet – i hvert fall ikke etter at hun gjorde sin skuespillerdebut i West Ends Dirty Dancing. Du kommer fra en familie med kreative sjeler. Var det lagt opp til at du skulle bli artist? Hele familien min er definitivt veldig kreativ, og vi jobber alle innen kunstneriske felt. Det var ikke alltid gitt at jeg skulle stå på scenen, for jeg hadde mange interesser i oppveksten som jeg elsket like høyt. Men det kom til et punkt hvor jeg måtte fokusere på én ting spesielt, og jeg valgte dans. Jeg gikk på en veldig akademisk skole, så jeg fulgte i praksis en helt annen vei enn alle andre. Jeg tror uansett hva jeg hadde valgt å gjøre, så ville det vært praktisk eller kreativt på et vis, ettersom jeg har vanskelig for å sitte stille og konsentrere meg over lengre tid! Hva føler du at du fikk ut av utdanningen din ved Rambert? Rambert var en fantastisk skole som passet personligheten min veldig godt. Det var ingen støpeform de prøvde å presse deg inn i, i motsetning til enkelte andre skoler, så de jobbet hardt for å oppmuntre deg til å nå ditt eget potensial gjennom egen innsats. Selvdisiplin var en stor del av utdanningen. Jeg lærte raskt at for å oppnå det jeg vil, må jeg jobbe så hardt jeg bare kan for å få det til å skje. Du begynte å jobbe med Matthew Bourne som 20-åring. Det må ha vært magisk å jobbe på noen av hans største forestillinger? Jeg var veldig heldig som fikk jobbe med Matthew i så ung alder. Det var utrolig spennende å være en del av et så flott kompani med store muligheter til å danse over hele verden. Jeg visste alltid hvor heldig jeg var som fikk drive med noe jeg elsket, og det fikk meg til å jobbe hardere for å oppnå mer, fordi jeg bare ville fortsette med det så lenge som mulig.  Det er ikke hver dag man får reise verden rundt og gjøre det man elsker. Hvilket land vil du si hadde det beste publikummet? Hvert land jeg har besøkt har hatt sin egen type publikum. På samme måte har ulike byer i samme land forskjellige publikumstyper. De har alle sine egne måter å vise takknemlighet på. For eksempel er ikke det amerikanske publikummet redde for å le av vitser og klappe på opplagte tidspunkter, mens det japanske publikummet er helt stille gjennom hele forestillingen for så å eksplodere i applaus til slutt. Jeg liker når man hører reaksjoner fra salen. Det minner deg på at de nyter det de ser, og det gjør opplevelsen hyggelig for alle. Hadde du vurdert å entre musikalscenen før Dirty Dancing? Jeg hadde alltid spøkt med vennene mine om at jeg skulle få meg en jobb i West End.  Hovedsakelig fordi det var en absurd idé, siden jeg ikke er den beste sangeren! Det var veldig vittig da jeg fikk en av de få hovedrollene i West End som ikke krever sang. Det må ha vært litt skummelt å gå på audition for showet når du aldri har tatt en skuespillertime? Jeg holdt på å ikke gå på audition i det hele tatt. Jeg tenkte at jeg aldri ville ha en sjanse, ettersom jeg aldri hadde gjort et slikt show før og ikke hadde erfaring med noe av det de krevde, utenom dans. Da jeg fikk utdelt et manus jeg skulle lære meg, ble jeg først veldig overrasket, og deretter litt livredd – jeg hadde aldri holdt et manus i hendene før, enn si snakket høyt i en audition-situasjon. Og alt dette med amerikansk aksent! Jeg husker jeg skalv som et aspeløv, men med en gang jeg begynte å slappe av, elsket jeg det og ble mer selvsikker. Det var første gang jeg brukte stemmen min på den måten, og det ga mersmak. Alle kjenner filmen Dirty Dancing. Det må være en drøm å spille «Baby», som er en så ikonisk rolle? Det er en fantastisk mulighet å få spille denne rollen. Enten folk kjenner filmen eller ikke, er hun en karakter de kan identifisere seg med på så mange plan. Hun gjennomgår en enorm reise fra start til slutt, og det er en flott utfordring å prøve å fortelle hennes historie kveld etter kveld. Hvilket råd ville du gitt til noen som vurderer en karriere i bransjen? Jeg vil si: Gjør det fordi du elsker det. Jobb hardt og behold roen og fokus til enhver tid. Føler du det er viktig å ha andre lidenskaper i livet enn bare scenen? Det er så viktig å utvikle andre sider av livet sitt. Alle disse tingene gir næring til hverandre, og du blir tross alt en mer helhetlig artist og person. Alt henger sammen. Hva er dine lidenskaper? Jeg elsker å tegne og pusle med håndarbeid.  Jeg lager masse småting til huset mitt, som er et flott kreativt utløp. Jeg elsker også å spille musikk og være sosial med venner – når jeg får sjansen! Dirty Dancing spilles nå på Aldwych Theatre i West End. www.dirtydancinglondon.com