Panto-avlysninger julen 2020: Nå begynner man å se de økonomiske konsekvensene

Teatre og pantomime-produsenter har begynt å telle kostnadene av panto-avlysningene i 2020 – den destruktive bølgen som i praksis avlyste hele julen.

Andrew Ryan som Nanny Annie Aspirin i Snehvit ved Birmingham Hippodrome. Foto: Simon Hadley

Hver jul kan teatre over hele Storbritannia puste lettet ut i visshet om at julenissen snart er her, og med ham ikke bare den tradisjonsrike julepantomimen, men i de fleste tilfeller også nok overskudd fra denne ene hendelsen til å fylle teaterkassene med opptil 50 % av årsinntekten.

Den særstilt britiske institusjonen pantomime fungerer for mange teatre som en uerstattelig finansieringskilde. Vi mente derfor det var på tide å begynne å telle kostnadene av det som ser ut som en pantomime-ruinering og en massakre på julegleden for mange.

Nøkternt anslått (ifølge avisen The Stage) var den årlige panto-galskapen denne julen 2020-21 forventet å innbringe over 90 millioner pund i omsetning, der QDOS alene sto for nesten 50 millioner pund fra sine 34 pantomimer ved noen av Storbritannias største scener.

Over 3 millioner mennesker drar hvert år på sin faste pilegrimsreise til den lokale pantomimen sammen med familien. Teatrene bruker denne muligheten til å tjene så mye som mulig gjennom salg av effekter og godbiter. Det ble en gang sagt om mange regionale scener: "Ingen Panto – ingen Pinter", og det treffer spikeren på hodet.

Ikke bare det, men for mange ansatte, frilansere, tekniske leverandører, skuespillere, musikere, danse- og dramaskoler, kostymemakere og scenografer er pantoen hvert år kulminasjonen av flere måneders arbeid. Den magien publikum nyter på scenen hvert år krever hundrevis av ekstraordinært talentfulle mennesker. For mange som jobber frilans og har vært uten rett til statlig støtte siden mars, uten arbeid grunnet stengte teatre, er avlysningen av pantoen nådestøtet. Det finnes ingen nøyaktige tall, men det anslås at over 4000 mennesker faller i denne kategorien. Jeg begynner seriøst å tvile på om de vil være til stede når bransjen starter opp igjen på nyåret (hvis den starter opp igjen da).

Kan du forestille deg å få evnen til å tjene til livets opphold tatt fra deg? Å få beskjed om at du må overleve som best du kan i et år, før du kanskje kan jobbe igjen. Tro meg når jeg sier at noen av oss i støtteindustrien rundt teater også har måttet innse dette, og det skaper enorme problemer for familier og den mentale helsen til arbeidsstyrken – i stedet for å styrke stoltheten vår over å ha skapt årets lykkeligste tid, slik teaterfolk gjør hver panto-sesong.

Det er en annen viktig side ved dette også. For barn over hele Storbritannia er panto deres aller første møte med teater. Det er et av våre viktigste verktøy for å få barn inn i sitt lokale teater og begeistre dem nok til at de kommer tilbake som voksne for å oppleve alt det andre fantastiske teateret har å by på. Denne sukkerglaserte lokkematen har gitt Storbritannia et av de mest utrolige teaternettverkene på planeten. Teatre, kompanier, kunstnere og alle slags folk får muligheten til å jobbe med kunst takket være disse arenaene. Det er grunnen til at Storbritannia har et så rikt kulturelt mangfold, og hvorfor Shakespeare, Stoppard og Lloyd Webber blant mange andre har blomstret her. I år vil barna, i tillegg til skaden ved å gå glipp av skolegang, også miste sin introduksjon til teateret via pantoen.

Marlowe Theatre Canterbury

Rishi Sunak uttalte i går at det nå er klart at selv om de 1,57 milliarder pundene dukker opp (noe de ikke har ennå), må kronjuvelene reddes og andre ting må dessverre ofres. "DET VIL IKKE VÆRE MULIG Å REDDE ALT!" For meg er det kanskje den tristeste og mest deprimerende delen av det hele.

Til syvende og sist kan kostnaden være at store deler av kulturen vår, som representeres og pleies av disse scenene, forsvinner. Churchill kom med en berømt kommentar under andre verdenskrig om at det var uaktuelt å kutte i kulturbudsjettet, for hva kjempet vi ellers for?

Det spørsmålet må stilles på nytt nå. Kunsten er en mangemilliard-industri. Den regenererer seg selv, og resultatene i West End alene bidrar til å drive en massiv turistindustri og alle tilhørende hotell- og restaurantvirksomheter.

Vær så snill, hvis du elsker teateret: skriv til din lokale parlamentariker, til Oliver Dowden og Rishi Sunak for å fortelle dem at de må finne ut hvordan de skal få teatrene tilbake på rett kjøl økonomisk, og gjennom gjennomtenkte retningslinjer gi bransjen noen foreløpige datoer å jobbe mot. Denne bransjen vil mer enn gjerne bidra til at ting fungerer, og den er ansvarsbevisst nok til å vite at vi har én sjanse til å gjøre ting riktig, men vi kan ikke avskrive en hel bransje og håpe at det finnes en måte å bygge opp igjen fra ruinene.

Liste over avlyste pantomimer og nedbemanninger i teateret. Meld deg på vårt nyhetsbrev