ANMELDELSE: Abigail, The Bunker Theatre ✭✭✭

Tia Bannon og Mark Rose i Abigail Abigail

The Bunker Theatre

12. januar 2017

Tre stjerner

BESTILL BILLETTER

En mann og en kvinne, hvis navn vi aldri får vite, møtes på et fly til Berlin. Han er en erfaren reisende med en lang liste over steder han må se. Hun er mindre bereist, har en mørk humor og en forkjærlighet for yoga. I løpet av det neste året begir de seg ut på et forhold som viser seg å bli svært destruktivt.

Tia Bannon og Mark Rose i Abigail

Spilletiden på 60 minutter gir virkelig tyngde til denne lynvisitten gjennom et kjærlighetsforhold som surner, men man kan argumentere for at dette også er stykkets svakhet. En kort forestilling er ofte en fordel, spesielt for et publikum som er avhengig av kollektivtransport – og særlig en kveld som denne, når London er rammet av skikkelig ruskevær. Likevel, og dette sier jeg sjelden om teaterstykker som ofte lider av det motsatte problemet, så kunne Abigail hatt stor nytte av å være mye lenger.

Dramatiker Fiona Doyle har skapt et strålende, lagdelt narrativ med mange hint og antydninger om hemmeligheter og karakterenes fortid – begge deler er glimrende skrevet. De to har øyeblikk av ren skjær idyll som par, men de kan også være ufyselige mot hverandre, med sjokkerende mørke konsekvenser. Doyle vet definitivt hvordan man strukturerer et stykke. Den oppstykket tidslinjen, som hopper fram og tilbake mellom sentrale punkter i forholdet, gir publikum små ledetråder og gir sluttscenen (hvor paret møtes for første gang) en spesielt åpenbarende følelse. De korte scenene sørger også for at publikums oppmerksomhet aldri svinner. Men disse hemmelighetene, spesielt knyttet til den unge kvinnen som tydelig skjuler noe om sitt forhold til familien, blir aldri helt forløst. Det er utrolig mange ideer pakket inn i denne timen, og man må spørre seg om det rett og slett blir litt for mange.

Tia Bannon og Mark Rose i Abigail

Stykker med kun to roller betyr at det ikke finnes noe sted å gjemme seg, og Mark Rose tar utfordringen med glans. Til tross for den intime scenen virker han fullstendig avslappet, med en naturlig og troverdig prestasjon. Han matches godt av Tia Bannon i rollen som den uforutsigbare og kontrollfreidige kvinnen.

Max Doreys scenografi er svært vellykket i sin enkelhet. Settet er bygget opp av dusinvis av bokser stablet sammen. Denne følelsen av noe midlertidig, en tilværelse i endring, kler den nomadiske stilen til de to reisende som begge virker svært motvillige til å reise hjem. Noen av boksene inneholder rekvisitter som gjør at de kan hentes frem raskt uten opphold i handlingen. Konstruksjonen er også solid nok til å klatres på, og fungerer som et fjell i en scene der karakterene er på fottur. Christopher Nairnes lyssetting gir tydelige og presise overganger mellom scener og tidshopp. Regissør (og kunstnerisk leder ved The Bunker) Joshua McTaggart fortjener ros for sin utmerkede bruk av scenerommet.

Tia Bannon og Mark Rose i Abigail

Til syvende og sist fremstår Abigail som noe uavklart, hemmet av litt for mange gode ideer på for kort tid. En god produksjon bidrar til å løfte stykket til en viss grad, men alt i alt er resultatet skuffende diffust og lite tilfredsstillende.

Spilles til 4. februar 2017

Foto: Anton Belmonte for 176 Flamingo Lane.

BESTILL BILLETTER TIL ABIGAIL PÅ THE BUNKER THEATRE