ANMELDELSE: Golem, Young Vic Theatre ✭✭✭✭✭

Golem

Young Vic Theatre

17. desember 2014

5 stjerner

GOLEM OVERFØRES TIL TRAFALGAR STUDIOS FOR EN BEGRENSET PERIODE FRA 22. APRIL 2015

Det pleier å bli store overskrifter når Dame Judi Dench står på en scene i London, men hennes bidrag til Golem – en produksjon av teaterkompaniet 1927 som nå spilles på Young Vic – forblir her helt uannonsert. Når hennes fløyelsmyke røst begynner å veve sin karakteristiske magi rundt deg, er effekten dobbelt så urovekkende. Her har vi en betrodd teaterstjerne som gir stemme til de verste, men mest forførende formene for korrupsjon; tanker som rammer selve kjernen i vår menneskelighet og individualitet, og som gjør reklamebransjens lumske natur både forlokkende og foraktelig. Det er genialt.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er den ekte Dame Judi; det kan være en svært god etterligning. De fem medlemmene i dette kompaniet virker kapable til nær sagt ethvert teatralsk kunststykke. Uansett formidles poenget på en fengslende måte.

Jeg kan trygt si at jeg aldri har sett en produksjon som ligner på Golem i noe teater i hele verden. Den er unik. Helt fantastisk unik.

Golem er en nådeløs satire over samfunnets likegyldighet, vår tilsynelatende endeløse desperasjon etter å være «oppdatert», vår frykt for ulikhet, vår forakt for individualitet og vår besettelse av teknologi. Det er tunge, alvorlige temaer – men de presenteres som en blanding av vaudeville på kokain, tegneserie, musikal og apokalyptisk komedie. Hvis du kan se for deg Family Guy blandet med 1984 og et snev av Sesam Stasjon, har du en anelse om det kaleidskopet av ideer og bilder som utspiller seg her.

Golem er skrevet og regissert av Suzanne Andrade, og fungerer som et urovekkende og komisk speil på det moderne livets absurditeter og akkumulerte kostnader. Hvert ord er fintfølende og nøyaktig valgt; karakterene er formet med et spesifikt vokabular som både definerer og gir dem liv på herlig vis.

De alvorlige budskapene er forkledd i et absurd og helt vidunderlig animasjonsrammeverk (all ære til den begavede Paul Barrit): bilder, tegninger, fotografier og animasjon er alle integrert i det stadig skiftende bakteppet, og alt fungerer glimrende. Legg til Sarah Munros oppfinnsomme og snodige kostymer og en eksepsjonell lyssetting (ikke spesifisert i programmet, men muligens også Barrits verk), så er det visuelle teppet som handlingen utspiller seg på så levende, merkelig og besnærende som man overhodet kan forestille seg.

Du er unnskyldt om du tror dette er et eventyr, for Golem er både skjør, morsom og full av sannheter. Hvis Tim Burton hadde satt opp en «pantomime» for voksne med ekte skuespillere, ville det sett ut som dette.

Skuespillerne er utrettelige og samvittighetsfulle i sin levering av prestasjoner som er både stiliserte og intenst menneskelige. Esme Appleton, Will Close, Lillian Henley, Rose Robinson og Shamira Turner er alle fantastisk talentfulle. Ben Whitehead gir stemme til Golemen; hans superbe fremføring, robotaktig og sjarmerende, driver narrativet fremover med en underfundig iherdighet.

Det er umulig å beskrive følelsen av å sitte i salen under Golem på en dekkende måte. Jo mindre du vet før du ser stykket, desto bedre; det vil være mer pirrende og mer altoppslukende.

Golem er like deler underholdende og forstyrrende. Det er en bemerkelsesverdig teaterbragd som man rett og slett ikke bør gå glipp av.