ANMELDELSE: Guys and Dolls Live in Concert, Royal Albert Hall ✭✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Guys and Dolls Live In Concert, regissert av Stephen Mear i Royal Albert Hall.

Ensemblet i Guys and Dolls Live In Concert i Royal Albert Hall Guys and Dolls Royal Albert Hall, London

Fem stjerner

Det har vært noen helt fenomenale oppsetninger av Broadway-klassikeren Guys and Dolls i Storbritannia, fra Richard Eyres uforglemmelige versjon på National Theatre i 1982 til Chichester Festival Theatres kritikerroste sceneversjon for fire år siden. De var fylt med store shownummer og pur glede, men manglet tydeligvis én ting: et fulltallig orkester som kunne løfte Frank Loessers musikk til nye høyder.

Meow Meow som Miss Adelaide i Guys and Dolls. Foto: Roy Tan

Sammen med Royal Philharmonic Concert Orchestra har koreograf og regissør Stephen Mear skapt en halvscenisk produksjon som destillerer historien, med karakterer og komedie intakt, samtidig som musikkens melodiske rikdom fremheves. Under musikalsk ledelse av James McKeon kombinerer arrangementene blåserekkenes jazzy swing med strykernes drivende uttrykksfullhet for å skape det perfekte lydbildet for denne urbane fabelen fra midten av århundret.

Clive Rowe som Nicely Nicely Johnson i Guys and Dolls. Foto: Roy Tan

Mye av koreografien fra en fullverdig sceneproduksjon har nødvendigvis gått tapt, selv om scenen er minst like befolket med et ensemble på 30 personer. Men med en så dyktig koreograf som Mear ved roret, blir vi heldigvis servert noen fantastiske dansenumre, spesielt med ensemblet på 16 «crap shooters» i ballettsekvensen til Luck Be a Lady. Med en spilletid på rundt to timer pluss pause, blir den forkortede handlingen supplert av forteller Stephen Mangan som fyller ut hullene med en bred New York-aksent i stilen til Damon Runyon, som skrev novellene showet er basert på.

Adrian Lester, Lara Pulver, Jason Manford og Meow Meow i Guys and Dolls. Foto: Roy Tan

Tidsperioden er vakkert fanget av Morgan Larges skarpe og glitrende kostymer, samt parykker og hår av Richard Mawbey, som tryller frem slutten av 1940-tallets Broadway på en scene nesten helt uten rekvisitter. Miljøet med gamblere og kjeltringer er transformert til romantikk gjennom Jo Swerling og Abe Burrows’ manus, og blir vakt til live med røff sjarme av det fantastiske ensemblet. Adrian Lester er den karismatiske Sky Masterson, en profesjonell gambler som møter sin likekvinner i den følelsesmessig reserverte Frelsesarmé-soldaten Sarah Brown, spilt av Lara Pulver. Mens deres turbulente romanse blomstrer, prøver med-gambler Nathan Detroit å navigere seg gjennom byen for å arrangere et stort terningspill, samtidig som han prøver å unngå ekteskap med Adelaide etter en 14 år lang forlovelse. Hans behandling av forloveden kunne ha fremstått som grusom, men han blir en elskverdig luring i hendene på komikeren Jason Manford, og kabaretstjernen Meow Meow er en åpenbaring som Miss Adelaide – utrolig morsom og ofte hjerteskjærende i sin dype hengivenhet til mannen hun elsker, kanskje tydeligst i det store høydepunktet Adelaide's Lament som virkelig viser frem hennes vokale spennvidde. Andre høydepunkter inkluderer hennes glitrende og freidige opptredener på nattklubben Hot Box, akkompagnert av seks dansere, i A Bushel and a Peck og Take Back Your Mink. Selv om handlingen kanskje er mannsdominert, sørger Mear for at Adelaide og Sarah fremstår som hele, selvstendige kvinner med egne historier.

Adrian Lester som Sky Masterson i Guys and Dolls. Foto: Roy Tan

Clive Rowe skiller seg ut som Nicely Nicely Johnson, spesielt i nok et stornummer, Sit Down You're Rockin' the Boat, mens Sharon D Clarke stråler i den lille rollen som misjonssjef General Cartwright. Med Paul Nicholas som Sarahs bestefar Arvide Abernathy, Joe Stilgoe som Benny Southstreet og andre dyktige musikallartister i ensemblet, betyr hver eneste rolle noe i denne mesterlige produksjonen. Som alltid med musikalkonsertene i Royal Albert Hall, er det bare synd at det kun ble spilt tre forestillinger.