ANMELDELSE: The Height Of The Storm, Wyndham’s Theatre ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Florian Zellers The Height Of The Storm med Jonathan Pryce og Dame Eileen Atkins ved Wyndham's Theatre.

Foto: Hugo Glendinning The Height of the Storm Wyndham’s Theatre

9. oktober 2018

4 Stjerner

Bestill billetter nå

De som kjenner Florian Zellers tidligere verker, særlig det britiske gjennombruddet The Father, vil finne gjenklanger i The Height of the Storm. En eldre mann preget av forvirring og upålitelige minner, en familie som prøver å løse en uholdbar situasjon – «huset er for stort for deg, pappa» – en mystisk besøkende, og en kvinne fra fortiden som kanskje bærer på en dypt begravd hemmelighet. Zellers dramatikk er fragmentert og kryptisk; hver scene ser ut til å avdekke ny informasjon, samtidig som fakta tåkelegges, helt til alt trer tydelig frem mot slutten. Dette er 80 engasjerende minutter med teater, vakkert spilt, med en sluttscene som vil sitte i minnet lenge.

Foto: Hugo Glendinning

Jonathan Pryce er fremragende som Andre, en suksessrik forfatter som nærmer seg slutten av livet – forvirret og sorgtung, men som alle demensrammede, med glimt av poetisk innsikt, perfekt formidlet gjennom Christopher Hamptons oversettelse. Sinnet hans blusser opp brått og høylytt, og han leter konstant etter sin kone Madeleine; han virker kun tilfreds når hun er i nærheten. Eileen Atkins er som alltid fabelaktig som Madeleine, spesielt i sin skildring av livstretthet og frustrasjon over barna – hun ønsker dem bort når de er på besøk. Begge har et blikk som kan fange hele salen, og hun er mesterlig i leveringen av de humoristiske replikkene som gir et kjærkomment avbrekk fra den intense situasjonen. Sammen fanger de perfekt dynamikken i et forhold som har vart i over femti år; de er som én person, noe som belyser stykkets kjerne: Hvordan klarer den ene halvparten seg når den andre dør først?

Foto: Hugo Glendinning

De to hovedrollene og teksten skaper et arkiv av åpenbaringer som avdekkes når datteren Anne (Amanda Drew), som treffer perfekt på frustrasjonen over foreldrene, får i oppgave å samle Andres upubliserte og ufullendte verker. Hans personlige dagbok bringer frem en mystisk kvinne som snakker om sin affære med en annen forfatter og sønnen hun oppdro alene – men refererer hun egentlig til Andre? Kvinnen (Lucy Cohu) skifter identitet, og vi står konstant overfor upålitelige vitner. Anna Madeley som den andre datteren Elise, og James Hillier som Mannen, representerer den moderne tidsalder – alltid på telefonen, med skiftende relasjoner, noe som forsterker mysteriet. Dette er et stykke som krever din fulle konsentrasjon, noe rollefigurene selv strever med å gi det eldre ekteparet.

Sluttscenen bringer alt i fokus på vakkert vis, der samtaler om sopp får en urovekkende betydning. Fremfor alt er det en kjærlighetserklæring som vil treffe deg rett i hjertet. Stykket starter morgenen etter en storm, og vi opplever aldri selve uværet rent værmessig. Kanskje er stormen forvirringen som raser i Andres hode, men sluttscenen forklarer det med en ren og destillert skjønnhet. Se dette for skuespill av øverste hylle, et lysdesign som pulserer i takt med manuset, og Jonathan Kents fintfølende regi.

BESTILL BILLETTER TIL THE HEIGHT OF THE STORM