ANMELDELSE: Imperium del 1 og 2, Gielgud Theatre ✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Imperium, Mike Poultons RSC-adapsjon av Robert Harris’ Cicero-romaner, som nå spilles på Gielgud Theatre.

Imperium del 1 - Conspirator. Foto: Manuel Harlan Imperium 

Gielgud Theatre

Fire stjerner

Bestill billetter nå

Takket være delvis Shakespeare er historien om attentatet på Julius Cæsar og etterspillet den mest kjente episoden fra romersk historie. Shakespeares versjon gir få replikker og lite spillerom til statsmannen Cicero, som var vitne, men ikke deltok i selve sammensvergelsen. Men han inntar sentrumsscenen i Imperium, Mike Poultons adapsjon av Robert Harris' romantrilogi for Royal Shakespeare Company, som skildrer politikeren og filosofens liv mot bakteppet av denne turbulente perioden.

Imperium del 1 - Conspirator. Foto: Manuel Harlan

Drapet på Cæsar er spart til det andre av de to stykkene som utgjør Imperium, selv om alle veier fra start fører mot Romas mest blodige øyeblikk. Adapsjonen tar oss med tilbake til de tidlige suksessene som etablerte Ciceros rykte, da han overvant snobberi rundt sin enkle bakgrunn for å bevise sitt verd som en dyktig taler. Det første stykket, Conspirator, fokuserer på hans år som konsul, der han bruker sine evner til å beskytte republikken mot trusselen fra senatoren Catilina, som vender seg mot Roma etter å ha tapt valget. Gjennom vendinger og intriger ser vi Cicero manipulere og overtale med kløkt, mens han samarbeider med den unge Julius Cæsar og andre politikere som Crassus og Pompeius, samt den patrisiske eliten, noe som sikrer ham tittelen «nasjonens far».

Imperium del 2 - Dictator. Foto: Manuel Harlan

Gjennom de to skuespillene fremstår Cicero som en god, men feilbarlig mann, full av edle idealer om å beskytte og gjenopprette en demokratisk republikk, men han avsløres stadig som skyldig i å undervurdere de hensynsløse egoene til maktsyke politikere. Til tross for sin selvsikkerhet i håndteringen av Catilina-konspirasjonen, befinner han seg på dypt vann og blir drevet ut av Roma. Etter å ha blitt trukket tilbake til politikken i det andre stykket, Dictator, fremstår han som den eneste fornuftige stemmen i tomrommet etter Cæsars død, men igjen viser hans tillit til egne evner seg å være feilvurdert.

Imperium del 2 - Dictator. Foto: Manuel Harlan

Det er fristende å trekke paralleller til moderne politikk, ikke minst når den statsmannsaktige Pompeius minner om Donald Trump i fremtoning, men Imperium er mer tidløs. Den skildrer sammenstøtet mellom politisk idealisme og intrigene til kyniske politikere som bryr seg mer om egne ambisjoner enn demokratiske idealer. Cicero, som til tider grenser mot det selvtilfredse, men alltid er urban og sjarmerende, blir mesterlig portrettert av Richard McCabe med en kvikk humor og livsglede som tilfører det politiske dramaet gnist. Joseph Kloska er utmerket som sekretæren og biografen Tiro, og fungerer som både forteller og følgesvenn.

Imperium del 1 - Conspirator. Foto: Manuel Harlan

Takket være disse to prestasjonene er det rikelig med humor og letthet blandet med de mer alvorlige sidene ved romerske maktspill. Peter de Jersey imponerer som Julius Cæsar, som gradvis beveger seg mot guddommelig tyranni, mens Joe Dixon er en storvokst og brautende Catilina, samt en uforutsigbar Markus Antonius – her mer en fyllik under tøffelen på sin kone enn Shakespeares helt. John Dougall gir oss et underholdende perspektiv på Brutus, som fremstår som en vaklende mellomleder på dypt vann etter drapet på Cæsar.

Imperium del 1 - Conspirator. Foto: Manuel Harlan 

De mer lavmælte talene i senatet matches av mange spennende øyeblikk når den underliggende volden og kaoset bryter ut, vakkert forsterket av Paul Englishbys musikk og Mark Hendersons dramatiske lyseffekter, inkludert en stadig skiftende globus som henger over Anthony Wards scenografi. Under Gregory Dorans dirrende stødige regi er Imperium en underholdende berg-og-dal-bane gjennom det antikke Romas politiske dramaer. Den forsøker ikke å dypdykke i mørkere temaer som imperialismens konsekvenser – Romerrikets undertrykkelse av land som Syria behandles lett – men i kjernen ligger språkets makt. Selv om Ciceros tro på at retorikk og ord kan endre folks livviser seg å være feilplassert til tider, feirer Imperium betydningen av ytringsfrihet og trusselen den utgjør for dem som søker å undergrave demokratiet.

Spilles frem til 8. september 2018 på Gielgud Theatre

BILLETTER TIL IMPERIUM