ANMELDELSE: Kiki’s Delivery Service, Southwark Playhouse ✭✭✭

Tom Greaves, Anna Leong Brophy og Alice Hewkin i Kiki's Delivery Service

Southwark Playhouse

13. desember 2016

3 stjerner

Bestill billetter

Nok en gang tar Southwark Playhouses egen juleforestilling oss med inn i nytt territorium i høytiden, og tilbyr et friskt alternativ til de vanlige panto-tradisjonene.  Her får vi Eiko Kadonos historie fra 1985 om den unge japanske heksen med den imponerende arbeidsmoralen.  Fortellingen ble filmet som anime i 1989 og som spillefilm i 2014, og den har også blitt satt opp som musikal i Japan (ca. 1990).  Under premieren på Newington Butts i går kveld var Kadono selv til stede og svarte på spørsmål etter forestillingen via tolk; det ser ut til at dette er den aller første teateradaptasjonen.  Chris Smyrnios, en stor tilhenger av både boken og filmene, hadde satt seg fore å få til denne dramatiseringen, og så snart avtalen var i boks, engasjerte han krefter fra tidligere suksesser ved teatret for å stable prosjektet på beina.

Tom Greaves, Alice Hewkin og Jack Parker

Først ble Jessica Sian hentet inn for å skrive manuset, etterfulgt av den brennhete og prisvinnende unge regissøren Kate Hewitt.  Derfra utviklet det seg et tett samarbeid mellom de to. Hewitts første rekruttering var den eminente videodesigneren Andrzej Goulding, hvis projeksjoner (med animasjon av Phoebe Halstead og videoteknikk av Dan Trenchard) er en av forestillingens store juveler – fra planter som vokser ut av blomsterkasser så realistisk at du vil banne på at de er ekte, til klart, selvlysende regn som drypper nedover scenograf Simon Bejers modulbaserte sett (en mønstergyldig løsning for raske skift mellom historiens mange steder).  Kostymene er treffsikkert moderne (ved Annalisa Spezzacatene), med rikelige referanser til japansk stil fra tiden før mobiltelefonen.  Max Pappenheim, en annen gjenganger ved huset, står for lyd og musikk, mens Elliot Griggs lyssetter det hele på en enkel og effektiv måte.  Resultatet er manuset og produksjonen vi nå ser: På premierekvelden opplevde det voksne publikummet det hele som høflig sjarmerende, men det vil nok føles enda mer magisk i en sal full av barn.

Matthew Forbes og Alice Hewkin

Historien er utvilsomt tiltalende.  Denne fortellingen om et ungt menneskes første møte med livet utenfor hjemmet er som skapt for å treffe fantasien og ambisjonene til unge hjerter.  Til å begynne med befinner vi oss i et terreng som minner om «Heksene i nabolaget», med en gjennomsnittlig velstående middelklassefamilie bestående av to generasjoner kvinnelige hekser – Kiki (Alice Hewkin) og mamma Kokiri (Anna Leong Brophy) – og en litt forvirret, vanlig dødelig pappa, Okino (Tom Greaves). Vi er vitne til øyeblikket de må slippe sitt eneste barn ut på hennes første tur med sopelimen ut i den store verden.  Men hun må selvsagt ha en «familiar», og tar derfor med seg familiekatten, den anime-aktige Jiji – en figur med glødende grønne øyne, styrt og stemmegitt av Matthew Forbes.  Bevegelsesinstruksjonen, inkludert masse flyvning på sopelime, og dukkeføringen er ledet av Robin Guiver.

Jack Parker

Dette pikareske eventyret får god flyt i Hewitts kapable hender, og gir fortellingen den samme smidigheten man kjenner fra boken og filmene.  Man kan likevel argumentere for at denne typen historie på scenen trenger litt tydeligere markeringer for å virkelig eie rommet den beveger seg i.  Det er mange øyeblikk som er viktige vendepunkter i fortellingen, som kanskje ville truffet publikum enda hardere om de fikk et par sekunder ekstra til å synke inn. I slike stunder kunne karakterene formidlet mer av sin emosjonelle reise, slik at vi som publikum knyttet oss sterkere til dem.  Per nå består manuset av mange svært korte scener, og det er i overgangene mellom disse at historiens rytme hovedsakelig defineres.  Det fungerer for så vidt greit, men når vi ikke kan se menneskene (for eksempel under en blackout), er det vanskeligere å skape et bånd til dem.

Alice Hewkin i Kiki's Delivery Service

Vi ser mange likhetstrekk mellom denne historien og andre i samme sjanger.  Forhistorien til den unge heksen sender tankene til «Wicked»; all moroa med sopelimer tar oss tilbake til Harry Potters verden; og en gigantisk urverksmekanisme i et klokketårn minner om universet i «Hugo».  Slike detaljer vil bringe frem et ironisk gjenkjennende smil hos de voksne, spesielt de som har blitt tvunget til å tilegne seg encyklopedisk kunnskap om barneunderholdning.  Samtidig kan slike sammenligninger være litt urettferdige dersom de ikke fungerer til fordel for det verket man faktisk ser på.

Likevel er helhetsinntrykket av denne produksjonen svært hyggelig, og det er uten tvil mye moro å hente i dette sjarmerende tilskuddet til juleprogrammet.

Spilles til 8. januar 2017

Foto: Richard Davenport

BESTILL BILLETTER TIL KIKI'S DELIVERY SERVICE PÅ SOUTHWARK PLAYHOUSE