ANMELDELSE: Liza Pulman Sings Streisand, The Other Palace ✭✭✭✭✭

Jennifer Christie anmelder Liza Pulman Sings Streisand på The Other Palace.

Liza Pulman Sings Streisand The Other Palace (som en del av UK-turneen)

15. oktober 2018

5 stjerner

Turnédeltaljer Liza Pulman Sings Streisand åpner med stemmene til kvinner fra Bronx som snakker om Barbra, og setter stemningen før musikken starter. Liza og bandet hennes, Stardust, byr på et program fylt til randen med låter fra en hel karriere. Liza Pulman Sings Streisand er for øyeblikket på turné i Storbritannia helt frem til 2019. Kvelden starter med en av de mest ikoniske Streisand-låtene, Don’t Rain on My Parade, som glir over i You’ve Got a Friend. Forestillingens form er dermed satt, der den beveger seg lekent mellom sanger fra ulike stilarter og epoker. Kapellmester Joseph Atkins sitter ved flygelet og står også bak arrangementene. Ofte starter de tro mot Streisands stil, før de tar en helt egen vending som gir klassikerne et preg av originalitet og friskhet.

Liza Pulman er en naturkraft, med bakgrunn og utdanning innen opera. Det er en fryd å høre hvordan hennes fløyelsmyke og sensuelle vokal smelter sammen til et fyldig og kraftfullt klimaks. Man kan ofte høre ekkoet av Streisands klangbunn, men Liza gjør det klart fra start at målet er å hylle originalen uten å forsøke å etterligne henne. Resultatet er lyden av Streisand servert med en stor og herlig porsjon Liza.

I tillegg til feilfri og vakkert kontrollert sang, utmerker Pulman seg med en emosjonell formidlingsevne man sjelden ser i konsertsammenheng. I hennes tolkning av You don’t Bring Me Flowers fikk jeg en dypere forståelse av teksten enn noen gang før.

Men Liza er ikke det eneste store talentet på scenen, og hun gir jevnlig anerkjennelse til gutta i bandet. Som ensemble låter de samspilt og mektig når det trengs, men også lavmælt og lyrisk. Arrangementene er intelligente og preget av kontrastfylt dybde. De får frem harmoniene og tonene som ligger i musikkens kjerne. Hver for seg er de alle mestere på sitt instrument.

Kveldens oppbygging er solid, og med anekdoter og «Barbra-fakta» løst strødd mellom numrene, er tempoet friskt. Det er bare et lite dropp i andre akt med et par av de mer ukjente sangvalgene.

Som et kronen på verket etter en kveld med strålende underholdning, synger Liza Happy Days are Here Again. Etter en velfortjent stående avasjon returnerer hun til scenen for å avslutte med People. Publikummere som kom som Barbra Streisand-fans, forlot garantert salen som Liza Pulman-fans. Hun er rett og slett suveren!