ANMELDELSE: Mary Poppins, Prince Edward Theatre London ✭✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Mary Poppins med Zizi Strallen og Charlie Stemp på Prince Edward Theatre i London

Zizi Strallen, Charlie Stemp og ensemblet. Foto: Johan Persson Mary Poppins

Prince Edward Theatre, London

Fem stjerner

Bestill billetter Mens grå skyer, vind og regn faller over London, er Mary Poppins tilbake for å løfte oss opp med et fargesprakende fyrverkeri av magi og glede. Etter 11 år er scenemusikalen tilbake på Prince Edward Theatre med en ny rollebesetning for å glede en ny generasjon barn, så vel som oss voksne. Som barn ble jeg bergtatt av filmen fra 1964 med Julie Andrews, og jeg leste nesten alle romanene til P.L. Travers som inspirerte den. Så selv om filmen og dens oppfølger fra 2018 med Emily Blunt forblir en stor favoritt, elsker jeg hvordan Disneys sceneshow presenterer karakterer og episoder fra bøkene – adaptert av Downton Abbeys Julian Fellowes – fremfor bare å gjenta filmen.

Joseph Millson, Amy Griffiths og ensemblet i Mary Poppins. Foto: Johan Persson Heldigvis har den med de fleste sangene fra filmen, skrevet av Richard M. og Robert B. Sherman, omarbeidet inn i det nye manuset og sømløst komplementert av nye sanger fra George Stiles og Anthony Drewe (hvis egne musikaler inkluderer Soho Cinders som for tiden spilles på Charing Cross Theatre). I stedet for å være starten på en reise inn i en tegnefilmverden, ser vi i «Jolly Holiday» en dyster spasertur i parken forvandlet til blendende Technicolor, mens «Supercalifragilisticexpialidocious» oppstår i en bokstavelig «snakkebutikk» for å kjøpe bokstaver til samtaler. Dette hele styres av Mrs Corry, en karakter som går igjen i bøkene, men som bare er flyktig til stede i filmen – her er hun en vestindisk kvinne og den eneste mørkhudede hovedkarakteren i showet, spilt praktfullt av Malinda Parris.

Step in Time – Zizi Strallen og ensemblet i Mary Poppins. Foto: Johan Persson

Selve historien er likevel den samme: Mary Poppins dukker uventet opp hos familien George og Winifred Banks for å passe på deres to ulydige barn, Jane og Michael – sjarmerende portrettert av Nuala Peberdy og Fred Wilcox den kvelden jeg så forestillingen. Gjennom en rekke eventyr lærer både foreldre og barn verdien av familie og moro fremfor arbeid og penger for pengenes skyld – et budskap som gir gjenklang i vår tidsalder med hedgefond og nyliberal kapitalisme, selv om budskapet kanskje ikke tåler en altfor streng analyse. Som et mystisk symbol på godhet og medfølelse dukker den legendariske Petula Clark (som fyller 87 år i dag) stadig opp som fuglekvinnen som ber om «tuppence a bag» for å mate fuglene – selve det moralske hjertet i forestillingen.

Petula Clark som fuglekvinnen. Foto: Johan Persson

Sammen med Hugh Vanstone og Natasha Katz’ lyssetting og Luke Halls projeksjoner, henter Bob Crowleys fantastiske scenografi og kostymedesign inspirasjon fra bøkenes illustrasjoner, inkludert en vakker pop-up-effekt for Banks-familiens hjem i Cherry Tree Lane. Takket være Crowley og illusjonistene Paul Kieve og Jim Steinmeyer er forestillingen full av magiske effekter, ikke minst det utrolige synet av Mary Poppins som trekker umulige ting ut av vesken sin.

Charlie Stemp (Bert) og ensemblet i Mary Poppins. Foto: Johan Persson

Etter Julie Andrews’ sukkersøte sjarm er Zizi Strallen en kontant og dømmende Mary Poppins, men med et glimt i øyet – definitivt mindre skummel enn P.L. Travers’ opprinnelige skikkelse. Med sin varme sopranstemme er hun perfekt for rollen; faktisk «practically perfect», som en av de nye sangene sier det. Med sin karisma og akrobatiske energi stråler Charlie Stemp som Bert, den rampete altmuligmannen som blir med på eventyrene deres. Han leder det forrykende feier-nummeret på Londons taktopper i «Step in Time». Bert har sin egen magi og maner frem sceneskift for å drive historien fremover.

Zizi Strallen og barna. Foto: Johan Persson

Som en del av et feilfritt ensemble er Joseph Millson utmerket som Mr Banks, i sin utvikling fra en stram forretningsmann til en familiemann som flyr drager, mens Amy Griffiths leverer en vinnende prestasjon som Mrs Banks, splittet mellom sin tradisjonelle plikt som hustru og det å være tro mot seg selv. Musikalveteranen Claire Moore stjeler showet som den praktfullt onde barnepiken Miss Andrew, som straffer ulydige barn med «brimstone and treacle» – Mary Poppins’ erkerival fra bøkene.

Til tross for et noe fragmentert plott, mister produksjonen aldri farten under Richard Eyres regi. Matthew Bourne og Stephen Mears koreografi er spektakulær, fra de ambisiøse og energiske numrene i «Supercalifragilisticexpialidocious» og «Step in Time» til mer ballettaktige sekvenser i parken. Det er kanskje ikke helt den historien mange kjenner fra filmen, men dette showet begeistrer og drar deg inn, med sanger som er umulige å motstå for de som liker å nynne og klappe med.

Spilles frem til 7. juni 2020

Klikk på banneret for å kjøpe billetter til Mary Poppins