ANMELDELSE: Nell Gwynn, Apollo Theatre ✭✭✭

Gemma Arterton og ensemblet i Nell Gwynn. Foto: Tristram Kenton Nell Gwynn

Apollo Theatre

3 stjerner

Kjøp billetter

Hvor viktig er spillestedet? Har selve scenerommet kraften til å avgjøre om et stykke lykkes eller ikke? Det avhenger selvsagt av stykket og rommets særegenheter, men i tilfellet Nell Gwynn har lokalet vist seg å være svært avgjørende.

Uansett om Jessica Swale så for seg stykket på Shakespeare’s Globe da hun skrev det, er det vanskelig å tenke seg et mer passende hjem for denne løsslupne, metateatralske komedien – spesielt nå som den i stedet har flyttet inn bak prosceniumbuen på Apollo Theatre.

Gemma Arterton i Nell Gwynn. Foto: Tristram Kenton

Swales skildring av Nell (eller Eleanor) Gwynns vei fra rennesteinen til de kongelige kretser er et kjærlighetsbrev til teatret – en feiring av herlig eksentriske teaterfolk og alt som skal til for å skape magi på scenen.

Skuespillerne tar avstand fra anakronistisk naturalisme. Under regi av Christopher Luscombe (Spamalot, The Rocky Horror Show) benytter de en mer utadvent, performativ stil der de henvender seg direkte til publikum gjennom hele forestillingen. Det er bare en nyanse i forskjell mellom deres melodramatiske spill for det fiktive restaurasjons-publikummet og scenene 'bak kulissene'.

Gemma Arterton er Nell Gwynn. Foto: Tristram Kenton

Det uttrykksfulle ensemblet leverer sine komiske replikker – en blanding av sofistikert ordspill og mer plump humor – med stor selvironi; det eneste som mangler i hver punchline er et lårklask og en trommevirvel. Dessverre virker det som om Nell Gwynn, i sitt nye hjem i Londons glitrende West End, mangler den interaktive atmosfæren som inviterer til rungende latter, og i stedet blir møtt med knising, himling med øynene og hørbare sukk.

Når det er sagt: Hvis du liker det lettbeint, lett overspilt og med en touch av 'full onkel', er Nell Gwynn fabelaktig underholdning. Her får du et stilig sceneorkester, fengende sanger og til og med et lynkurs i flørting med vifte.

Andre akt er spesielt morsom, og til tider også svært rørende. Følelsene blir imidlertid raskt avbrutt av grove onelinere, noe som hindrer publikum i å virkelig la seg rive med.

Ny i rollen som den hyllede restaurasjons-skuespillerinnen er Gemma Arterton (The Duchess of Malfi, Made in Dagenham, Quantum of Solace). Den sjarmerende og energiske Arterton er overbevisende hele veien, mens Nell transformeres fra appelsinselger i Drury Lane til kongens favorittelskerinne. Arterton kan både danse og synge, men hennes forutsigbare flørtende fakter blir etter hvert litt ensformige, og gjør den komplekse og intelligente Nell til en noe endimensjonal karakter.

Gemma Arterton som Nell og David Sturzaker som Charles II i Nell Gwynn. Foto: Tristram Kenton

Michele Dotrice (Some Mothers Do 'Ave 'Em) er glimrende som kompaniets syerske Nancy, det samme er Greg Haiste, som er tilbake i rollen som Edward Kynaston. Haistes gnistrende energi og komiske timing gir liv til den gjenkjennelige karakteren – en dedikert skuespiller som motvillig gir slipp på sine kvinneroller for å gi plass til Nell. Til syvende og sist er Edward den mest elskverdige av dem alle.

David Sturzaker balanserer komedie og romanse på mesterlig vis i rollen som den sjarmerende, men ubesluttsomme Charles II. Likeledes gir Jay Taylor en sensitiv og verdig tolkning av den anerkjente skuespilleren Charles Hart – som i sin tid lærte Nell alle scenekunstens triks.

Kort oppsummert: Shakespeare in Love møter Monty Python. Nell Gwynns utrolige Askepott-historie har fått nytt liv i Jessica Swales muntert løsslupne komedie, men den formelig skriker etter å være tilbake i den atmosfæriske friluftsscenen på Globe Theatre. Nell Gwynn spilles på Apollo Theatre frem til 30. april 2016