ANMELDELSE: Not Quite Jerusalem, Finborough Theatre ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Not Quite Jerusalem, et stykke av Paul Kember som nu00e5 spilles pu00e5 Finborough Theatre i London.

Ryan White og Ronnie Yorke. Foto: Kirsten McTernan

Not Quite Jerusalem Finborough Theatre,

5. mars 2020

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

I 1980 mu00f8tes fire ulike 20-pu00e5-et-eller-annet pu00e5 en kibbutz pu00e5 jakt etter spenning borte fra Storbritannia. De krangler, diskuterer og forelsker seg i hverandre og de to israelerne som har i oppgave u00e5 lede fllivillighetsarbeidet deres. Vi fu00f8lger dem fra ankomst til avreise og ser hvordan hver og en pu00e5virkes og endres av opplevelsene, noe forfatteren bruker til u00e5 utforske britisk identitet. Selv om Israel gis en viss kontekst, er det viktigste her muligheten til u00e5 avdekke skjulte sannheter om hvem briter er, og hva de tenker om seg selv og verden rundt seg u2013 noe som gju00f8r dette til en hu00f8yst betimelig nyoppsetning. Denne 40-u00e5rsjubileumsforestillingen u2013 som tilfeldigvis ogsu00e5 faller sammen med spillestedets 40. sesong u2013 er en gjenoppdagelse av et ekstremt velskrevet stykke som helt uforstu00e5elig har blitt ignorert av den profesjonelle scenen siden premieren.

Ryan Whittle og Ailsa Joy. Foto: Kirsten McTernan

Den kanskje mest interessante reisen her tilhu00f8rer Gila, kibbutzens veileder for de frivillige. I rollen leverer Ailsa Joy en storslu00e5tt prestasjon hvor hver eneste sekund er perfekt observert, detaljert og mesterlig balansert i karakteren. Hun er spesielt god til u00e5 bruke figurens u00abbroken Englishu00bb pu00e5 ulike mu00e5ter for u00e5 formidle fu00f8rst avstanden til gruppen, og deretter hennes fomlende forsu00f8k pu00e5 u00e5 forme et nu00e6rt forhold til en av dem, Mike. Selv om hun er en u00abstarku00bb karakter som ikke tu00e5ler tull, formidler hun ogsu00e5 en dyp fu00f8lsomhet i blikket som gju00f8r den fu00f8lelsesmessige reisen hennes svu00e6rt troverdig og fascinerende. Etter u00e5 ha blitt sett med stor anerkjennelse nylig i 'Bad Jews' pu00e5 Theatre Royal, Haymarket, er dette en rolle som virkelig befester hennes posisjon som en svu00e6rt dyktig skuespillerinne.

Ronnie Yorke og Russell Bentley. Foto: Kirsten McTernan

En komisk kontrast til Gilas alvor finner vi i den stru00e5lende Ronnie Yorke som den nu00e6rmest fu00e6le arbeiderklassegutten Pete u2013 en karakter hvis hele sinn og sjel virker basert pu00e5 innholdet i The Suns u00abPage 3u00bb. Han har allerede mottatt en Offie-nominasjon for sin rolle i u2018Willu2026u2019 pu00e5 Rose Playhouse i Bankside, og dette er nok en fremragende prestasjon. Hans elektriske fysiske energi og uttrykksfulle ansikt kommuniserer kompleksitet ved hvert eneste veivalg: gitt en rolle som pu00e5 overflaten er todimensjonal, avslu00f8rer hans grundige tekstforstu00e5else u2013 kombinert med profesjonalitet u2013 et nett av selvmotsigelser og su00e5rbarhet som gju00f8r rollen fengslende og viktig.

Ryan Whittle og Miranda Braun. Foto: Kirsten McTernan

Resten av ensemblet er like sterkt besatt. Ryan Whittles Mike er den viktigste u00ablove interestu00bb-karakteren, komplisert av manglende ryggrad pu00e5 en personlig reise som starter i en tu00e5ke og ender i total forvirring. Miranda Braun finner noen skarpe farger i den rart dysfunksjonelle rollen som sykepleieren Carrie, mens Joe McArdle kompletterer rekken av briter med en ugjenkjennelig innsats som Petes slappe sidekick. Som Israels andre ansikt er Russell Bentley en rolig og fattet Ami. Det er et sammensveiset mannskap, og plassen pu00e5 teaterets postkort-store scene er trang nu00e5r de konstant gnisser mot hverandre. Likevel har det kommende designtalentet Ceci Calf skapt et bemerkelsesverdig stemningsfullt inntrykk av farmen, i et design lyssatt med poetisk fantasi av Ryan Joseph Stafford u2013 et nytt navn man bu00f8r fu00f8lge med pu00e5. Hans hu00e5ndtering av tetthet, metning og overganger, kombinert med en sikker sans for scenografien, gju00f8r arbeidet hans til en glede i seg selv. Isobel Pellow er den kloke hjernen bak de smarte kostymevalgene: alt fra makt og autoritet for Gila, til en avklippet olabukse som fu00e5r Pete til u00e5 se ut som han kom rett fra 'Magic Mike'. Ja, dette er en forestilling med noe for enhver smak.

Ryan Whittle. Foto: Kirsten McTernan

Det er ogsu00e5 regissu00f8r Peter Kavanaghs nyeste personlige triumf. Han er mye mer enn bare regissu00f8r her; han startet prosjektet etter ru00e5d fra teaterets kunstneriske leder Neil McPherson, og har satt det opp med egne midler og et par medprodusenter. Kavanaghs rolle som dramasjef i BBC Radio har gjort det mulig for ham, via sine utmerkede kontakter, u00e5 besette produksjonen med de beste talentene tilgjengelig, og hans mu00e5l er u00e5 fu00e5 stykket overfu00f8rt til en stu00f8rre scene. Han har ogsu00e5 mu00e5ttet tenke nytt om et stykke som ikke har blitt ru00f8rt av bransjen pu00e5 fire tiu00e5r. Det er en bemerkelsesverdig gjenoppdagelse av et stykke man kjenner av rykte, men som nesten aldri blir sett. Ja, fu00f8rste halvdel kan fu00f8les som om den ikke helt tar av fu00f8r pausen, men likevel spiller hver scene vakkert u2013 dette er skuespillernes teater som fungerer. Den virkelige intensiteten ankommer fu00f8rst i andre akt, nu00e5r alt plutselig stu00e5r pu00e5 spill. Forfatter Paul Kember (kanskje mer kjent for publikum gjennom sine mange TV-roller som skuespiller) fikk en enorm suksess med dette, hans aller fu00f8rste stykke. Ved u00e5 se det igjen nu00e5 er han fortsatt fornu00f8yd med det. Og det tror jeg du ogsu00e5 vil bli. Som en opplevelse i et friu00e5r er dette kanskje ikke helt Jerusalem, men det er litt av en reise.

Not Quite Jerusalem spilles frem til 28. mars pu00e5 Finborough Theatre

BESTILL BILLETTER TIL NOT QUITE JERUSALEM