ANMELDELSE: Partition, Leeds Playhouse ✭✭✭✭✭

Jonathan Hall anmelder Partition på Leeds Playhouse.

Mez Galaria, Sushil Chudasama, Luke Walker og Bavinder Sopal i Partition. Foto: David Lindsay Partition

Leeds Playhouse

5 stjerner

Det er bryllupsdagen til Saima og Ranjit – men det er ingen vitner, og det er svært usannsynlig at noen fra familien i det hele tatt vil møte opp. Saima er nemlig muslim og Ranjit er sikh, og begge familiene lever – i likhet med mange sikh- og muslimske familier – i skyggen av hendelser som fant sted for over sytti år siden.

Delingen av det britiske koloniveldet India i 1948 (gjennom en vilkårlig linje trukket nedover Punjab), som delte territoriet i India og Pakistan, førte til at mellom én og to millioner sikh-, hindu- og muslimske sivile mistet livet i en rekke rystende overgrep. Dette er en begivenhet som i stor grad har blitt oversett av historien – i hvert fall i skolenes pensum – men virkningene merkes den dag i dag. Å skape bevissthet rundt dette gjennom et drama som fremkaller både latter og tårer, uten at det noen gang føles som en historietime, er ingen liten bragd. Likevel er det nettopp dette dramatikeren Nick Ahad lykkes med på mesterlig vis. Ved å fremføre stykket som et stilisert «live hørespill», som tar publikum uanstrengt med fra et gjenlydende rådhus til et røykfylt kjøkken og en kvelende indisk låve, får man en teateropplevelse som er både nær og fengslende. «Partition» startet som et hørespill for BBC og utviklet seg til en scenebegivenhet; nå settes det opp på nytt ved Leeds Playhouse før en turné til blant annet skoler og høyskoler.

Dalvinder Sopal (Amina) og Sushil Chudasama (Rajpal) i Partition. Foto: David Lindsay

Stykkets form – i praksis iscenesatt radioteater, brakt til live med stor suksess av regissør Stefan Escreet – er en stil jeg aldri har sett før, men det er en fascinerende teaterform som fortjener mer plass. Lydeffekter produsert der og da (strålende og effektivt levert av Lucy Bradford) skaper et helt lydlandskap av duer, bildører og brente pakoras. Fire skuespillere gestalter hele elleve karakterer; alt fra moren som motsetter seg datterens ekteskap, til den åttiårige bestefaren som ikke klarer å legge fortidens demoner bak seg, i tillegg til de ulike menneskene de møter i løpet av bryllupsdagen. Alle fire skuespillerne veksler sømløst mellom rollene; en spesiell kudo går til Mez Galaria i rollen som den bekymrede bruden, og Sushil Chudasama, som spiller både hennes forlovede, hennes bror og forlovedens bestefar med en allsidighet som aldri bikker over i farsen.

Sushil Chudasama som Ranjit i Partition. Foto: David Lindsay

Fordi publikum tvinges til å se for seg bildene som skapes av skuespillerne og lyden, blir opplevelsen på sett og vis mer levende. Det skapes en følelse av intimitet mellom aktører og publikum som henspiller på historiefortelling i sin reneste form.

Det er flott å se denne forestillingen gjenopptatt, og enda bedre er det å høre at suksessen har banet vei for ytterligere fire stykker i dette hybridformatet mellom radio og scene. Under fjorårets spørretime etter forestillingen ble det poengtert at dette stykket burde turnere på skoler – den gode nyheten er at dette nå skjer. Forhåpentligvis vil det bidra til økt bevissthet rundt en slik skjellsettende hendelse i landets fortid, spesielt blant unge mennesker som fremdeles lever med ettervirkningene av den.